Dr. Michal Rachel Suissa
Leder for Senter mot antisemittisme, SMA
(KOMMENTAR: Nylig holdt FN sin 25-årsmarkering for den beryktede og antisemittiske Durban-konferansen, der sionisme ble sidestilt med rasisme. Det må noteres som et positivt moment at 45 suverene stater valgte å boikotte denne seansen, men et betydelig antall land fant det likevel opportunt ikke å distansere seg. Danmark og Sverige var blant nasjonene som markerte dissens gjennom å boikotte markeringen, i motsetning til Norge og andre israelfiendtlige stater. Denne unnfallenheten synes å ha passert fullstendig upåaktet hen i den norske offentlige samtalen. Det er vanskelig å fri seg fra det inntrykket at mediene utelukkende reflekterer hendelser som underbygger et etablert narrativ om en unison front mot israelske interesser.
Et graverende eksempel på denne dynamikken skriver seg fra august 2025. Torsdag denne uken offentliggjorde Det israelske forsvaret (IDF) en rapport underbygd med omfattende etterretningsmateriale, som dokumenterte at 170 terrorister som formelt opererte under dekke av å være pressefolk i realiteten var operative terroraktører.
Den 10. august 2025 rettet Norges utenriksminister, Espen Barth Eide (erklært persona non grata i Israel og samtidig møtt med eksplisitt avvisning som uønsket i ledende kretser i USA), et usedvanlig skarpt angrep mot Israel, hvor han anklaget staten for overlagt likvidering av en påstått pressemedarbeider, dette til tross for IDFs eksplisitte orientering om at det forelå bevis for vedkommendes operative tilknytning til Hamas. Terroristen som Barth Eide demonstrerte en slik rørende omsorg overfor, var Anas Jamal Mahmoud Al-Sharif, en Al Jazeera-korrespondent som samtidig innehadde rollen som offiser i artillerikompaniet under Hamas’ Nord-Gaza-brigade, en Hamas-celle som var ansvarlig for å tilrettelegge og fremme rakettangrep mot israelske sivile og IDF-styrker.
Al-Sharif er én av de 170 “journalistene” IDFs rapport entydig identifiserer som terrorister. Da han ble nøytralisert av IDF i Gaza den 10. august 2025, valgte Barth Eide i skarp motsetning til de foreliggende etterretningsfakta, å uttale følgende til Aftenposten:
«Det målrettede israelske angrepet på den profilerte Al Jazeera-journalisten Anas al-Sharif og flere av hans medarbeidere i Gaza by er opprørende og fullstendig uakseptabelt.»
Innen 48 timer hadde 7 sentrale norske presseorganisasjoner konvertert Barth Eides utspill til en felles politisk kampanje gjennom følgende erklæring som de leverte ham:
«Nå ser vi at journalister i Gaza blir drept i målrettede angrep. Vi kan ikke sitte og se på at det skjer. …, sier Reidun Kjelling Nybø, generalsekretær i Norsk redaktørforening, i en uttalelse om situasjonen i Gaza.
Både Aftenposten og Espen Barth Eide, i likhet med Norsk redaktørforening, Norsk journalistlag, Norsk presseforbund, Mediebedriftenes landsforening, Fagpressen, Landslaget for lokalaviser og lokalradioforbund, som alle signerte denne skammelige uttalelsen, hadde full anledning til å verifisere al-Sharifs reelle funksjon som terrorist for Hamas.
Man tvinges til å reise det fundamentale spørsmålet om Norge, i likhet med det korrumperte FN-apparatet, har tapt sitt moralske kompass, og om evnen til å skille mellom fakta og løgn, mellom rett og galt, mellom offer og aggressor, er helt erodert.
Ingen kan gi et tilfredsstillende svar på hva Norge faktisk oppnår gjennom en ensidig fiendtlig linje overfor Israel, eller hva Norge overhode vil oppnå dersom terrororganisasjonene PLO og Hamas lykkes med å etablere sin stat. Møtet i De forente arabiske emirater like etter Israels statsminister Benjamin Netanyahus tale i FN, der ti arabiske land deltok, vitner ikke bare om Israels sentrale posisjon både regionalt og internasjonalt, men illustrerer klart hvor lite utbytte Norge har høstet av sine bestrebelser.
Historisk motstandskraft
Gang på gang forsøker Israels fiender å ramme det jødiske folket, og gang på gang makter jødene å redde seg selv gjennom resolutt handling. IDFs målrettede likvidering av terrorister uansett hvilket yrke de gjemmer seg bak, og Yaniv Hayons resolutte handling, tjener som bekreftelser på den sivile motstandskraften og overlevelsesviljen som kjennetegner det israelske samfunnet, og understreker at forsøkene på å tilintetgjøre staten og dens befolkning aldri vil lykkes.
Til forskjell fra et svekket Vesten og et FN som leder det internasjonale samfunnet mot avgrunnen, har Israel hittil evnet å gå seirende ut av konfrontasjonene med radikal islamisme i dens ulike avskygninger. Likevel vinner Hamas og tilgrensende ekstremistiske aktører for tiden terreng i informasjonskrigen mot Israel, som også norske myndigheter aktivt tar del i.
Det Stortinget skylder oss norske jøder, er et ærlig svar på hva som faktisk er formålet med denne vedvarende anti-israelske linjen.