Av Vidar Norberg
(JØDISK TRO): Det jødiske nyttåret rosh hashana begynte ved solnedgang den 11. september varte til solnedgang den 13. Dette er en tid for oppgjør med synd. Gjær er et bilde på synd. Religiøse jøder går til sjøen og kaster gjærprodukter som brød på havet fordi det står i Mika 7, 19 om Gud at Han skal kaste alle deres synder i havets dyp. I Jerusalem er det ikke sjø. Derfor oppsøker folk vann for å kaste noen brødsmuler der. Oppe på Tajelet i Jerusalem er det en litt rennende fontene. Dit kom for lørdag ettermiddag den 12. september for symbolsk å kaste brødsmuler i vannet. Seremonien kalles for tashlich.
«Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.» (Jes. 1, 18)
Nå når synden er oppgjort, kan den store forsoningsdagen begynne med 25 timers faste. I år starter den ved solnedgang søndag 20. september. Dette er Israels helligste dag uten mat og vann for de friskeste. Radio og fjernsyn stanser opp. Det er ytterst få biler som trosser sabbatshelgen. På yom kippur synges «Kol nidre». Man ber om tilgivelse for alle «brutte løfter». Yom kippur-gudstjenesten avsluttes med et langt støt i basunen (bukkehornet)
Den siste gudstjenesten på yom kippur avsluttes med et langt støt i basunen. Dette avslutter yom kippur, den store faorsoningsdagen.
Messiansk markering
Yom kippur er også viktig for messianske jøder.
Den yppersteprestelige handling i Det gamle testamentet er i messiansk og kristen tankegang et viktig bilde på Jesu yppersteprestelige offerhandling. I brevet til hebreerne blir Jesus fremstilt som den store og endelige yppersteprest som gjør soning for alle menneskers synd.
«Men en hovedsak ved det vi her taler om, er dette: Vi har en slik yppersteprest som satte seg ved høyre side av Majestetens trone i himlene, en som gjør prestetjeneste ved helligdommen, det sanne tabernakel, som Herren har reist, og ikke et menneske.» (Hebr. 8, 1–2)
«Men da Kristus kom som yppersteprest for de goder som skulle komme …» (Hebr. 9, 11–15)
«For med ett offer har Han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget.» (Hebr. 10,14)
Første brev til tessalonikerne taler også om Guds basun, som både messianske jøder og kristne venter på.
«For Herren skal selv komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren. Trøst da hverandre med disse ord.» (1. Tess. 4, 16–18).
