Det har gjennom lang tid skjedd en avkristning av Norge. For det første har man sett det i Den norske kirke som har fått «forståelse» for både kvinnelige prester og homofilt samliv. I skolene er klassisk kristendomsundervisning med Luthers katekisme og bibelhistorie nesten blitt en vits, om det ikke skaper sinne og hat. I en del menigheter er «botsbenken» byttet ut med det som er mer behagelig. Istedenfor Bibelen har vill musikk og hygge tatt over for det åndelige samvær. Det blir nok mindre vanlig med en åndelig samtale, om Bibelen er en lukket bok.
Denne sekulariseringen har ført til at den generelle kunnskap om bibelhistorie er blitt svekket i det norske folk. Man har for eksempel mindre kunnskap om Bibelens land som er Israel. At Bibelen for en stor del er blitt til i Jødeland, er ikke aktuelt. Dermed faller også interessen for Israel. Dette kan man tydelig se både i kristne forsamlinger og i den sekulariserte befolkning.
At Jesus ble født i Betlehem, korsfestet på Golgatastedet i Jerusalem og oppsto i «gravhagen», er nok en fremmed tanke for mange. Enda mer fremmed er nok tidligere historie hvor Gud utvalgte seg Abraham og det jødiske folk for å fremme sin frelsesplan for hele verden. At jødefolket nå er kommet tilbake til Israels land etter rundt 2000 år i diasporaen, synes ikke være interessant for sekulære mennesker, enda det er profetert for lang tid siden.
Guds ord med landløftene i Bibelen er jødenes skjøte på landet. Når man ikke leser Bibelen, forstår man ikke at dette landet er gitt til det jødiske folk. Da kan man plutselig tro en løgn om at palestina-araberne er de opprinnelige innbyggerne i Israel, selv om Bibelen sier at det er jødenes land.
Mangel på bibelkunnskap gjør at mennesker kaster seg inn i en kamp mot Israel. Stater vil forby hjelp til jødene som oppfyller endetidsprofetiene om å bygge og bo i Judea og Samaria. Man er i ferd med å fyre opp under et jødehat som kan bli like sterkt som det man fant i Nazi-Tyskland. Det lover ikke godt for sivilisasjonen. Der er en kilde til råskap, krig og utryddelse av jøder først, så kristne og til slutt kriger hvor alle får lide fordi de ikke har kunnskap og tro på Bibelens Gud.
Avkristningen av hjem, skole, kirke og stat er høyst urovekkende. Dette er også et tegn på at det går mot Antikristens tider.
I denne kamp ser man at jødehat og nå Israel-hat igjen sprer seg som en giftsky over folk og nasjoner. Derfor bør man kanskje nevne de konstellasjonene som kommer. For i den siste tid skal Gog i Magogs land angripe Israel. Dette er Russland som ifølge noen profetigranskere kan strekke seg helt inn i Finnmark, det ytterste Norden. Med Gog er også Persia, som er Iran. Man ser alt det sterke iranske hatet mot Israel. Togarma og Gomer, som ifølge de lærde er Tyrkia, er alt meget fiendtlig. Kusj (Sudan) og Put (Libya) blir med. Den som er samfunnsinteressert, kan lese mer om dette i Esekiel 38 og 39 som beskriver Gog-krigen.
I denne tid skal man ikke undre seg over at regjeringer vil forby hjelp til jøder i Judea og Samaria. For Norges del er dette en del av avkristningen. Det kan bli slutten for kongeriket, kanskje også det norske folk. Den som vil forstå mer av dette, kan lese Lukas 21, som forteller om den gru som kommer. Det imidlertid ingen grunn til å frykte for den som tror på Jesus. Lukas skriver til den som tror:
«Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til.»
V.N.
Lederartikkel i KARMEL ISRAEL-NYTTs papirutgave nr. 8/2026