(MINNEORD): Jeg stanset opp da meldingen kom om at Øytun folkehøgskoles tidligere medielærer Lars-Ivar Gjørv (69) døde den 7. juli 2026.
Jeg arbeidet på slutten av 1970-tallet iherdig i fiskeindustrien og kjøpte fotoutstyr. Foreldre og en farmor fant ut at jeg måtte inn på Øytun istedenfor å bli fisker. Jeg valgte medielinjen. Der var det en ung frisk medielærer som het Lars-Ivar Gjørv. Ville man lære, så fikk man lærdom. Ville man ikke, så fikk man være i fred. Jeg tror alle som møtte Gjørv, syntes det var fint å lære.
Den første lærdommen jeg husker i farta, var ordet ingress. Det handler om hvordan man starter innledningen på en sak i aviser og artikler. Den skal være et kort resyme som skaper interesse for å lese brødteksten, selve artikkelen. Å skrive en ingress var en meget nyttig lærdom, selve inngangen til avisbransjens journalistyrke. Med en god ingress kom man langt i gamle avisdager. Denne lærdom er viktig også i en tid med internett og sosiale medier.
Øytun hadde et godt mørkerom hvor man fikk fremkalle svarthvitt-filmer, enten man nå brukte fremkalleren HC-110 eller Acufine, fotopapir fra Kodak eller Agfa. Man fikk også kjennskap til hvordan man skulle bruke en liten offsetpresse. Gjørv kunne trykke på flere knapper og delte ut sin kunnskap. Jeg har ennå noen visittkort fra den pressen.
Da det ble skoletur fra Alta til Leningrad, eller det som nå heter Sankt Petersburg, fikk man også en følelse av «utenriksstoff». For min del en side i bladet Fotografi fra den sovjetiske balletten. I påskeferien gikk jeg om bord i en tråler for å tjene noen raske kroner på Hjelmsøybanken. Der fikk jeg også sjeldne reportasjebilder. Det ble min aller første avisreportasje. Inngangsbilletten var betalt for den videre journalistiske reisen som løsmedarbeider i Finmarksposten. Det ble et par år med kontor i Mehamn med mange artikler og reportasjer fra Ingøy ved Fruholmen fyr til Slettnes fyr og Alta-aksjonen i Stilla.
Av skolegang ble det bibelskole i Staffeldts gate, innimellom medielinjen i Volda, noen år i Dagen og mye annet spennende avisarbeid, også som medlem i Stortingets presselosje.
De seneste 28 år har jeg skrevet fra Jerusalem hvor jeg redigerer KARMEL ISRAEL-NYTT, en avis som er 81 år. Her har jeg med kunnskaper, også fra Øytun, fått prøve meg som krigsreporter, søkt dekning og flyktet for rakettangrep fra Libanon og Iran og telt likposer etter terrorangrep. Flere statsministere og presidenter har jeg møtt, og jeg har vandret i Bibelens fotspor og sett profetier oppfylles.
Jeg har kanskje ikke møtt medielæreren siden skoledagene på Øytun? Så fikk jeg av min bror en e-post om at Lars-Ivar Gjørv var død, og jeg stanset opp for å reflektere. Jeg er takknemlig for all den kunnskap som Øytuns medielærer på en hyggelig og inspirerende måte ga. Det bidro at også jeg ble journalist på «livstid».
Gjørv var det man kan kalle en grei kar. Alltid hyggelig. Flink til å forklare. Det var ikke karaktertrusler, men inspirerende kunnskaper medielæreren kom med. Jeg tror absolutt alle likte den unge medielæreren på Øytun folkehøyskole 1978/79.
I takknemlighet
Vidar Norberg
