Av Vidar Norberg
(Jerusalem 01.04.2026) Jøder gjorde onsdag formiddag de siste forberedelsene til den jødiske påskefeiringen. Bibelen sier at jødefolket skal rense huset for gjærprodukter (chametz) som er et bilde på synd. Gamle rester av kaker og brød ble kastet på bålet i store conteinere som kommunen har satt opp.
Den bibelske skikken ble holdt i hevd med livet som innsats. Sjiamuslimene i Iran og Hizballah har i en måned skutt raketter som besatt mot Israel. Alarmen lød flere ganger i Eretz (landet) Israel onsdag. Slår en rakett ned blant folk, er det stor fare for livet. Israelske myndigheter har derfor satt en grense på 50 personer som får lov til å samles. Men når den ene er ferdig brødbrenningen og går hjem, kommer det nye til. Røyken legger seg mellom husene i strøket.
I Palmach-gaten i Jerusalem kom folk med gamle pitabrød, kaker og kjeks som skulle brennes opp til påske. Det var god stemning, kanskje fordi jødene oppfyller et bibelsk påbud fra Moseboken. Det minnet kanskje litt om et sankthansbål i Norge, selv om jødefolket utfører en religiøs plikt med å rense huset for gjærprodukter.
Jødisk påske
I påsken spiser jøder ikke vanlig brød, kaker, pasta eller andre gjærprodukter. Istedenfor vanlig brød i den sju dager lange usyrede brøds høytid brukes usyret matza-brød. Det var usyret brød jødefolket fikk da de i all hast tok med seg sine deigtrau og fór ut av Egypten. Utgangen skal jødene minnes ved å spise usyret matza-brød som ligner litt på en tørr kapteinkjeks.
En butikk kan ikke kaste ut alle gjærede produktene. Derfor blir hyller med knekkebrød og pasta dekket til. I et moderne samfunn er det litt vanskelig å fjerne alt som er laget med chametz, som inkluderer all mat som er laget av en av de fem kornsortene, hvete, rug, bygg, havre og spelt, og som ikke er blitt helt ferdig tilberedt innen 18 minutter etter at det er kommet i kontakt med vann. Derfor bruker staten symbolsk å selge all chametz i hele landet til en araber, en ikke-jøde. Når påsken er over, kjøper staten høytidelig melproduktene tilbake. Slik markerer Israel symbolsk at landet er renset og kan feire de usyrede brøds høytid for det er ikke dem som eier kornvarene.
Sedermåltid
Når Israels land og hjem er renset for chametz (gjærete produkter), er det klart for den store festen eller sedermåltidet, som betyr ordensmåltid. Minstemann stiller alltid spørsmålet «hvorfor er denne kvelden annerledes enn alle andre …». Da kan jødefolket gjenfortelle historien om utgangen av Egypt mens de spiser saker som minner om bibelteksten, for eksempel skal urter dyppet i saltvann minne om de bitre tårene jødene felte under slaveriet. Charoset, en brun blanding av mandler, druesaft og kanel, ser ut som en sementblanding og skal minne om mursteinene jødene måtte produsere for egypterne under slaveriet. Men vintreets frukt drikkes tilbakelent mot venstre som hos en konge for å minne om at man ble fri fra Egyptens slaveri. Fortellingen fra 2. Mosebok 12, 13 og 14 skal være så livaktig at hvert menneske som deltar, føler at det er de selv som har vandret ut av Egyptens land. Under måltidet er dørene åpne for jødene venter på Elias.
Den jødiske påsken varer i sju dager og starter med sedermåltid.
Bibelord
Påbudet om å holde de usyrede brøds høytid står skrevet i 2. Mosebok 12, 15–20:
«I sju dager skal dere ete usyret brød. Straks på den første dagen skal dere ha all surdeig bort fra deres hus. Hver den som eter syret brød fra den første til den sjuende dagen, han skal utryddes av Israel. På den første dagen skal dere holde en hellig samling, og likeså på den sjuende dagen en hellig samling. Disse dagene skal dere ikke gjøre noe arbeid, bare den mat som hver av dere trenger, skal dere lage til. Dere skal holde de usyrede brøds høytid, for nettopp på denne dagen førte jeg deres hærer ut av landet Egypt. Derfor skal det være en evig forskrift for dere å holde denne dagen, slekt etter slekt. I den første måned, om kvelden på den fjortende dagen i måneden, skal dere ete usyret brød. Det skal dere gjøre helt til om kvelden på den tjueførste dagen i samme måned. I sju dager skal det ikke finnes surdeig i deres hus. Hver den som eter syret brød, han skal utryddes av Israels menighet, enten han er en fremmed eller innfødt i landet. Dere må ikke ete noe som er syret, i alle deres bosteder skal dere ete usyret brød.»
Påbudet er gjentatt i 2. Mosebok 13, 6–8:
«I sju dager skal du ete usyret brød, og på den sjuende dagen skal det være høytid for Herren. Usyret brød skal du ete alle disse sju dager. Det skal ikke finnes syret brød hos deg, og ikke surdeig innenfor dine grenser. Denne samme dagen skal du si til din sønn: Dette er til minne om det Herren gjorde for meg da jeg drog ut av Egypt.»
5. Mosebok 16, 3 sier:
«Du skal ikke ete syret brød til det. I sju dager skal du ete usyret brød til det, trengselsbrød – for i hast drog du ut av landet Egypt – for at du alle ditt livs dager skal komme i hu den dagen du gikk ut av landet Egypt.»
Messiansk symbolikk
Den jødiske påskefeiring var også viktig for Jesus og Hans disipler. Matteus 26, 17–20 og Lukas 22 7–14 forteller om at Jesus og disiplene holdt påskemåltidet i Jerusalem før Jesu korsfestelse, død og oppstandelse.
Den jødiske påsken er mettet av symboler som også passer inn i den kristne tro. Jødene fikk beskjed om å slakte et påskelam som de skulle spise. Blodet skulle de smøre på begge dørstolpene og den øverste dørbjelken, slik at dødsengelen som slo alt førstefødt i Egypt, skulle gå forbi alle de jøder som hadde smurt blodet på begge dørstolpene og den øverste dørbjelken.
Jesus ble selv Guds offerlam som døde for alle verdens synder. Hans blod renser fra all synd for den som ber om det, slik at mennesker blir frelst fra straffen som er evig fortapelse.
Hebreerne 9, 11–15 taler om dette.
«Men da Kristus kom som yppersteprest over de goder som skulle komme, gikk Han gjennom det telt som er større og mer fullkomment, som ikke er gjort med hender – det vil si: som ikke er av denne skapning. Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk Han inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning. For så sant blodet av bukker og okser, og asken av en kvige, helliger til kjødets renhet når det blir stenket på dem som er urene, hvor meget mer skal da Kristi blod – Han som i kraft av en evig Ånd bar seg selv fram for Gud som et lyteløst offer – rense vår samvittighet fra de døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud! Derfor er Han mellommann for en ny pakt, for at de som er kalt, skal få den evige arv som var lovt, etter at det har funnet sted en død til forløsning fra overtredelsene under den første pakt.»
Paulus bruker også de jødiske påskeforberedelsene i sine brev. I Det nye testamentet er surdeig et bilde på synd. (1. Kor. 5, 6–7)
«Vet dere ikke at en liten surdeig syrer hele deigen. Rens derfor ut den gamle surdeig, så dere kan være ny deig, siden dere jo er usyret. For vårt påskelam er slaktet, Kristus.»
