Av Axel Remme

For alltid har vi fått Guds ja!
Se dagen er nå atter her
med høytidsglede til enhver.
For Gud i nåde til oss så
da Sønnen sin Han lot oss få.

Derfor er Jesu fødselsfest
så lys og kjær, og elsket mest.
Med Ham er frelse, fred oss gitt
fullkommen, ufortjent og fritt.

At Gud oss elsker, kom helt nær,
det sak og hovedbudskap er.
For alltid har vi fått Guds ja,
ved Jesus Han det alle ga.

Kom hellig Herre, himmelgjest,
velsigne selv vår høytidsfest.
Det «sanne lys» og ord oss gi.
Fra synd og mørke oss befri!

«En glede for alt folket»

Kjære leser av denne julehilsen. Jeg vil gi deg en betraktning ut fra juleevangeliet og dette diktet «For alltid har vi fått Guds ja.» I begge deler er det forkynnelse av det mektige og vidunderlige som skjedde da Messias, Jesus Kristus, ble født her i verden.

Det skal understrekes sterkt, det som overskriften sier. Dette angår «alt folket». Det er det grunnleggende tideverv, den avgjørende epoke for menneskeheten. Ikke bare for en ny tids nevnelse (e.Kr.), men den tidbolk («tidens fylde») da Gud bringer seg selv personlig til verden ved sin Sønn, Jesus Kristus. Og senere bekreftet flere ganger direkte fra himmelen med ordene: «Dette er min Sønn».

Denne gleden er «for alt folket». Ikke bare for hyrdene, som først fikk høre om den, eller kun for jødefolket, som først mottok gledesbudet. Men proklamasjonen fra det høye gjaldt all verdens folk. Derfor ga Jesus Kristus, verdens frelser, denne misjonsbefaling: «Gå derfor ut å gjør alle folkeslag til disipler …» Matt. 28, 18–20.

Kristi komme står i verdensmisjonens tegn. Det er grunnlag og utgangspunkt for den gleden som engelen forkynte, gjaldt «alt folket». Gleden fra Gud er adressert til alle. Hans komme og tilstedeværelse er det mest inkluderende som fins. Kristi komme trakk himmelen til jord, slik at den som hører og tror evangeliet om Hans frelse, kan komme i samfunn med Gud.

Det er ikke en glede bare beregnet på spesielt interesserte eller bare for oss «personlige kristne», som vi er blitt kalt og vel selv har sagt. Som en av «alt folket», Gud sendte sin Sønn til verden for, gjelder gleden over det, også deg. Hvert menneske i enhver tid er årsak til Hans komme og vil Gud skal høre, motta og eie gleden som forkynnes i julens evangelium.

Dette glade budskap, som ble brakt direkte fra Gud ved «en Herrens engel», innledet med «Frykt ikke!» Og begrunnelsen var nettopp dette: «For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids by.»

Om himmelhærskarens frydefulle lovsang over Betlehem da Jesus ble født, kan en si: Det var Guds bekreftende, vidunderlige og sterke ja til mennesket.

Axel Remme

---

Julens budskap: Herren er frelse

Matt. 1,21

Gud har selv gitt beskjed om Jesu navn. Det skulle uttrykke hvem Han er: «Herren er frelse». Han kalles med rette, Frelseren. «Du skal gi Ham navnet Jesus, for Han skal frelse sitt folk fra deres synder», var «Herrens engels» beskjed til Josef.

Hos Gud er ingen ting på slump. Prat om hva som måtte være mulig, tenkelig eller trolig, er uaktuelt når vi får beskjed fra Ham. Da er slikt å avvise og avlede. For fra Gud hører vi kun det som er sant og rett.

Budskapet om Jesu Kristi fødsel er en epokegjørende tilsigelse for menneskeheten, kommet fra Gud selv. Og det skal vi huske, at meldingen om Hans fødsel, er «ovenfra, fra lysenes Far! Hos Ham er det ingen forandring eller skiftende skygge» (Jak.1, 17).

«Herren er frelse». Det betyr altså Hans navn. Og Gud har selv gitt Ham det. At mange hadde det navnet, viser at det alt var kjært og brukt. Men de visste ikke at Han, «nasareeren», som gikk iblant dem, var den Kristus dette navnet skulle bli oppfylt ved. Nettopp derfor ble Jesus-navnet det dyrebareste og mest elsket. På grunn av at Han er Herrens frelse for alle mennesker. Derfor kan vi tenke og synge: «Jesu-navn det skjønneste jeg vet. Han den samme er, som det navn Han bær.»

Når vi påkaller Jesus Kristus, vender vi oss til verdens frelser, allmaktens Herre, forsoneren, trøsteren, «veien og sannheten og livet». Gud selv bekreftet flere ganger ved direkte tale fra himmelen: «Dette er min Sønn.» «I Ham har jeg velbehag.» «Hør Ham!»

Vi skal fokusere på ordet «en frelser», når vi forkynner Jesu komme til jord. For slik talte Gud direkte ved «Herrens engel»: «I dag er det født dere en frelser.» Han sendte hele menneskeheten det den trengte mest og til enhver tid. Dermed lot Han oss få det nødvendigste! Alt annet ville ellers være for lite.

Setter du for alvor pris på det? Eller vil du bare ha det ytre, den kulturelle verdi, julestemningen, gaveflommen og matfryden? Er budskapet fåfengt forkynt deg? Blir dette Herrens veldige ord gagnløst også denne gang?

Nei, kjære leser, slipp de alvorlige, ransakelsens spørsmål inn og gi svaret til den rause avsenderen: vår himmelske Far. Han unner enhver «en stor glede», frelsen og freden!

Eksemplet på hvordan det kan skje, ga de første som mottok dette glade budskapet, hyrdene ved Betlehem. «De skyndte seg av sted.» De måtte «ta beina fatt», men dessuten hele tiden også gå troens steg. Det førte frem. For hyrdene den gang. Og for enhver som siden har vendt seg til Jesus.

I «denne søte juletid» er det dette vi fremfor noe skal gjøre: komme til Jesus og motta all Hans «nåde og gave». Da blir det GOD JUL!

Axel Remme