Av Vidar Norberg
(Kiryat Shmona, 10.06.2024): Alarmen går i Kiryat Shmona. Utenfor en av de få butikker som ennå er åpen, skynder folk seg inn i det mobile bomberommet og presser seg sammen i mørket. Sikkerhetssjef Ariel Frish står utenfor med maskingeværet over skuldra og ser til at folk får plass. Han har vært med på dette mange ganger før.
De «modigste» går ikke inn i bomberommet. De er vant til rakettene. Kanskje har de resignert og regner med at det blir bomskudd fra Hizballah. Men det er ikke sikkert at en rakett kommer alene. Og hvem vet hvor neste rakett slår ned.
–Vanligvis starter Hizballah skytingen rundt klokken 14. I dag begynte angrepet klokken 13.15, lyder kommentaren.
En gang var Kiryat Shmona en pulserende by på rundt 25.000 mennesker som våget å bo nær grensen til Libanon. Frish sier at i dag er det kanskje et par tusen innbyggere igjen i byen.
En forlatt bydel
Ariel Frish er ikke bare ansvarlig for sikkerheten i kommunen. Man kan nesten kalle ham for en «turistguide» for pressefolk som dukker opp til krigsattraksjonene i byen. På denne turen er det Karmel og et fjernsynsteam fra Canada som er på farten for å dokumentere bombardementet fra Iran-støttede Hizballah i Libanon.
Turen den 10. juni gikk til en av de hardt rammede bydelene i Kiryat Shmona. Det er et sørgelig syn. For det bor knapt noen i en bydelene med små blokker på rekke og rad.
–Det var en rakett som slo ned i veien med rundt 40 kilo sprengstoff. Krateret var på en halv meter. Nå er det fylt igjen, sier Frish og viser åstedet for Hizballahs planlagte massemord.
I blokk etter blokk er vinduene banket igjen med plater. Folk har forlatt sine hjem og flyttet lenger unna Hizballahs raketter, granater og droner med sprengstoff. Dette er en for det meste en forlatt bydel.
Fulltreffer
Kiryat Shmona er en vakker fjellby. De som bor oppe i fjellsiden, har fin utsikt mot Libanon. Men Hizballah har også fin utsikt når de skal sikte inn sine våpen i retning bolighusene i den israelske fjellsiden.
Ariel Frish tar Karmel med til ett av husene i fjellsiden som er blitt rammet. Han inviterer pressen til å se hva Hizballah kan gjøre.
–Sprengladningen laget et lite hull i veggen og eksploderte. Innenfor ødela den alt, sier Frish og viser rundt.
Kjøkkenet er en svart ruin. Dørkarmer er forkullede trestykker. I stua er det bare metallfjeringen i sofaen som er igjen. Her kan neppe noen mennesker bo, selv om man pusser opp aldri så mye. Utenfor er det også tydelige skader etter eksplosjonen.
–Om vi ikke hadde evakuert mennesker, hadde det vært mange flere ofre. Rundt 60 hus har fått en slik ladning som går gjennom veggen og eksploderer inne i huset. I alt er det cirka 800 hus som er rammet av skytingen, opplyser Frish.
En barnehage
Terroristarmeen Hizballah har også sine etterretningsobservasjoner. De studerer for eksempel hvor jødene har sine barnehager, og når foreldrene kommer for å hente barna.
–De angrep denne barnehagen på ettermiddagen når foreldrene vanligvis kommer for å hente barna, sier Frish og viser rundt en barnehage med fri utsikt til fjellene i Libanon hvor Hizballah holder til.
På lekeplassen er det metallsplinter som har revet opp stygge sår i murpussen. Dersom barna hadde vært ute og foreldrene til stede, kunne ofrene blitt blodige og mange. Det er Hizballahs mål, men denne gangen gikk det bra.
Som et vitne om at barnehagen er øde og forlatt, står løvhytten fra i fjor urørt. Den er etter jødisk skikk oppe en uke og så tas ned. Men folk har holdt seg unna både barnehagen og løvhytten. Faren for nye angrep er stadig overhengende, og ingen kommer hit, kanskje unntatt noen pressefolk.
Tidligere major Motti Isaak er sammen med tidligere ordfører Yigal Lahav veivisere for KARMEL ISRAEL-NYTT.
Isaak har plukket opp en splint, som han viser Karmel. Noen av splintene er tagget jern. Når de med eksplosjonsartet kraft trenger inn i mennesket, vil de føre til blodige skader om de ikke river i stykker og dreper menneskene for alltid. Det var slike splinter som skulle rammet barn og foreldre.
Men så går igjen alarmen som vanlig når det er raketter på vei mot den beskutte by. Det høres ingen smell. Det er trolig en drone fra Hizballah som er på vei for å utspeide om det er mennesker som kan drepes med en eksplosiv ladning. Alle får beskjed å gjemme seg under barnehagens tak.
–Hizballah bruker droner for å finne mennesker som de kan drepe. Derfor må vi stå i skjul til faren er over.
Så er det klart for nest siste bilde. Arie Frish stiller opp ved barnehagen. I bakgrunnen skimtes Libanons høyder. Det er derfra raketter og droner skytes og sendes ut mot Kiryat Shmona.
Trafikklys
Kiryat Shmona er en beskutt by hvor trafikklysene ikke lenger fungerer.
–Tror du at folk vil komme tilbake til Kiryat Shmona?
–Jeg antar at 25 prosent ikke kommer tilbake. Det er nok unge familier, rike mennesker og folk med god utdannelse som forlater Kiryat Shmona etter dette. Dess lenger denne krigen pågår, dess vanskeligere er det å komme tilbake, sier Frish.
Andre har antydet at folk kanskje får smaken på livet i storbyer som Tel Aviv og Netanya. Da blir konkurransen hard for den beskutte by Kiryat Shmona.
I Kiryat Shmona er det knapt noen sivile på bussene. De aller fleste er soldater. Langs veiene ser man brent skog etter rakettangrepene. På nyhetssendingene er det så vanlig å høre om angrepene at man knapt biter seg merke i meldingene.
–Det er farlig her. Vi er nå inne i en krig, selv om det ikke er en invasjon. Libanon er nødt til å rydde opp i dette, ellers må Israel rydde opp. Vi kan ikke godta at Hizballah kommer for å slakte og voldta. Hizballah er en terrorhær. Etter 7. oktober tror jeg folk forstår dette, sier Frish.
Han slår fast at det er Iran som er slangen.
–Mange er fattige i Libanon. Hizballah er rike. Iran gir penger for terror. De vil influere verden med terror. Skal krigen stanses, må man stoppe Iran, sier Frish.
Sikkerhetsmannen med rifla på skulderen siterer tidligere statsminister Golda Meir som skal ha sagt at det blir ikke fred om fienden hater Israel mer enn de elsker sine barn.
Artikkelen er fra papirutgaven KARMEL ISRAEL-NYTT nr. 8 i august 2024
Abonner og les mer – 500 kroner i året
Avisen trykkes hver måned
postgiro 0530.14.52499 eller bankgiro.
Karmelin@netvision.net