Av Vidar Norberg
(Metula 10.06.2024): Veien til Metula går langs grensen til Libanon. Byen blir stadig beskutt av Hizballah. Jødene er evakuert. Nå kommer nesten ingen inn i krigssonen.
Israels forsvar har slått opp telt ved et sjekkpunkt på veien til Metula. Her må nok de fleste gjøre vendereis. For denne veien er godt synlig fra den libanesiske siden. Der ligger Hizballah-terrorister på lur med russiske Kornet-raketter. Når de sikter inn på en bil og låser raketten, blir det som regel fulltreffer. Det er nesten umulig å komme seg unna.
–Dere må ikke stanse på veien. Da kan fienden få tid til å sikte raketten inn på bilen, opplyser vakta i teltet etter at det er dokumentert et lovlig ærende til krigssonen Metula.
De første meterne må pensjonert major Motti Isaak kjøre sikk-sakk mellom høye betongvegger for at ikke fienden skal få ram på bilen. Så skrus farten opp i tilfelle noen fiender ligger klar med rakettene i Libanon.
Bilturen i fjellandet mellom Israel og Libanon går lykkelig godt på denne dag. Men det er enda et sjekkpunkt ved innkjøringen. Der er det en nesten ugjennomtrengelig jernport.
Den militære vakten kommer for å høre hva som bringer fremmedfolk til Metula. Dit kommer ingen inn uten en avtale. Det er for farlig.
Tidligere ordfører Yigal Lahav fra kommunen Karnei Shomron i Samaria er en venn av ordfører David Asulai i Metula. Han er den øverste sivile person som ivaretar den beskutte byens interesser. Vakta sjekker, og David Asulai bekrefter at han skal møte Lahav, Isaak og Karmel.
Under normale forhold kunne man kjørt rett inn. Men nå er det knapt noen som kjører opp på bakkekammen til Metula. Der er det fri sikt til Libanon, og Hizballah har sine folk rede med kuler, raketter og dødbringende droner.
Etter en liten stund kommer ordfører Asulai i en liten terrengbil som kan foreta smidige rundkjøringer eller helomvendinger. Han hilser og ber alle tre presse seg inn i det lille terrengkjøretøyet som freser opp mot den beskutte by.
Sørgelig syn
Den en gang så vakre grensebyen Metula ble kalt for den gode grense. Der var det satt opp et israelsk og et libanesisk metallflagg. I gamle dager sto folk foran flaggene og ble fotografert med Libanon i bakgrunnen. I dag er det overhengende fare for at den som stiller seg opp, vil bli skutt av iranskstøttede Hizballah i Libanon.
Ordfører David Asulai svinger innom det som en gang var en romslig enebolig. Takstein fra halve taket er spredt utover gårdsplassen etter en voldsom rystelse. Det er rot og skrot slengt utover hagen. Asulai går frem og peker på et lite hull i veggen.
–De har fått en ny rakett i Libanon. Den lager et lite hull og trenger seg inn gjennom veggen. Inne i huset eksploderer den og ødelegger alt.
–Hvem skal betale reparasjonene?
–Dette huset må rives. Jeg håper myndighetene vil bidra med skattepenger, sier Asulai til Karmel.
Dette er ikke det eneste huset som er rammet av en smart fulltreffer. Asulai tar følget med til en «zimmer», et kompleks med fire utleierom eller utleieleiligheter for turister. En av leilighetene har fått en fulltreffer.
–Der ser du hullet i veggen etter raketten. Den kommer brått. Man hører ingenting til raketten. Det er heller ingen alarm, sier ordføreren.
Vinduer er blåst ut. Dører og dørkarmer brent opp. Karmel kikker inn i dette forkullede zimmeret. Hit kommer det aldri noen gjester før huset er revet og bygget opp igjen. Slik kjører man fra hus til hus. Et sørgelig syn.
–Hvor mange hus er det i Metula, og hvor mange er ødelagt?
–Her er det rundt 650 hus. 180 av dem er brent, konstaterer Asulai.
Alarmen går
Alt skjer uventet og hurtig i denne byen. Som et voldsomt tordenskrall fra klar himmel går luftvernsirenen. En jerusalemitt har vel aldri hørt en så sterk alarm.
Følget veksler noen blikk. Ordføreren har tydeligvis erfaring. Han snur terrengkjøretøyet på «femøringen» og setter full fart nedoverbakke. Det står om sekunder når det skytes fra Libanons grense mot Israel i dette området. Terrengkjøretøyet er raskt bak en haug og noen hus som i alle fall skulle hindre en fulltreffer.
Alle vet hvor rakettene kommer fra. For det er fri sikt til en landsby på et nærliggende fjell i Libanon. Dette er et yndet område for Hizballahs rakettangrep. Innbyggere i israelske hus som en gang nøt utsikten mot fjellene, merket fort at dette er rakettangrepenes arnested. De fleste israelere i Metula har reist, noen fra sine utbombede og ødelagte hjem.
–Hvor mange mennesker bodde i Metula, og hvor mange er tilbake?
–Det var 2400 innbyggere. Nå er det ingen. De fleste her tilhører en vaktstyrke, sier ordføreren.
Skadeskutt hotell
Metula er en by som kjenner krigens smerter. Under den andre Libanon-krigen i 2006 var Isaak, en kjentmann og Karmel i byen. Det var ikke forbundet med like stor fare for Hizballahs raketter fløy høyt over byen og lenger inn i Eretz (landet) Israel. Og i kveldstimene i 2006 satt Karmel ved et av utebordene på hotell «Alaska Inn» rett overfor synagogen. Det var ikke mange mennesker der, men man følte seg den gang tryggere enn nå med de hemningsløse rakettangrepene som pågår rett mot Metula.
I dag er det godt synlig at flere raketter har truffet hotellet Alaska Inn. I en av fløyene er vinduene knust, treverk og takstein spredt, mens rekkverk i jern er bøyd. Den 10. juni 2024 var det ikke rom for noen turister. Selv om de skulle våge det eller klare å komme seg inn i Metula, så var og er det stengt på grunn av Hizballahs raketter. Flere fulltreffere.
Hotell Alaska Inn har sin egen historie. Hotellet het opprinnelig «Sheleg Halevanon». Det var det første hotellet som ble bygget i Metula i 1911. Det ble kjøpt av Israel og Anna Wineberg. De var holocaustoverlevende som bosatte seg i Metula etter krigen i 1948. Hardt arbeid var deres liv, og hotellet var et symbol på deres seier, går det frem av plaketten foran det nå rakettramponerte hotellet.
På motsatt side av hotellet ligger synagogen. Det er litt piggtråd rundt den og noen sandsekker. En turist, om det skulle komme en, vil nok tenke «stakkars jøder som må be bak piggtråd».
Karmel stiller seg opp i paradegaten for å få et bilde fra Metula og den vakre libanesiske fjellheimen i bakgrunnen.
–Du må ikke stå midt på veien. Hizballah kan se deg og skyte deg, kommanderer en tilstedeværende.
Karmel foretar en rask tilbaketrekning til fortauet der trær og hus hindrer fri sikt og gir dekning.
Hemmelig sted
I følge med et par borgermestre og en pensjonert major blir det besøk til et trygt sted, for både soldater og sivile om der skulle være noen sivile.
På dette sted er det de mest uventede severdigheter. Inne på et rom ligger det stabler med brev og flere postsekker. Det er ingen som henter posten i disse krigstider. Brevene er stablet opp i bunker. Når den tredje libanonkrigen en gang er over, kan posten deles ut om folk kommer tilbake eller melder adresseforandring.
Inne på det provisoriske møterommet er det også interessante severdigheter. Ordførerens folk har samlet opp etterlatenskaper fra Hizballah. En av dem er en liten sivil drone. Terroristene hadde festet en liten bombe under dronen og kunne styre bomben dit de ville. Utstilling viser at Hizballahs oppfinnsomhet mot det jødiske folk kjenner nesten ingen grenser.
Også Metula får forsyninger. Den som vil, kan denne dagen fra en pappeske ta med seg en baguette med schnitzel, smurt med saus. Den brettes opp på møterommet, og nå er ordfører David Asulai klar til å svare på spørsmålet.
Han forteller innledningsvis at han ikke har vært hjemme på åtte måneder. Det var da den iranskstøttede terroristorganisasjonen med militærmakt slo til med en draps- og voldtektsmassakre mot jøder som var bosatt langs grensen til Gaza.
Pressekonferanse
–Hva bør Israel gjøre med all beskytningen fra Libanon, spør Karmel på den improviserte pressekonferansen.
–Vi har intet valg. Vi må ta en krig mot Hizballah. Glem ikke at Hizballah er Irans proxy. Om vi ikke slår dem ned nå, blir det vanskeligere etter hvert som problemet øker. Derfor bør vi ta krigen nå. 90 prosent av befolkningen i Nord-Israel ønsker at terroristene skal vekk fra området.
–Hvor mange av de evakuerte tror du vil komme tilbake til Metula?
–Det kommer an på hvordan denne krigen ender. Dess lenger krigen varer, dess færre mennesker er det som kommer tilbake. Jeg regner med at rundt 20 prosent av befolkningen ikke vender tilbake. De som eier jord, har hus og driver med landbruk, kommer nok tilbake, sier Asulai og fortsetter.
–Jeg har ikke noe annet valg eller land. Her er mitt hus. Her er mitt land.
–Er du redd for å bo her?
–Jeg er ikke redd. Vi må passe på Metula sammen med armeen, sier ordføreren som har store ringer under øynene.
Her er ikke andre journalister eller flere spørsmål fra Karmel.
Den tidligere ordføreren i Karnei Shomron som har åpnet portene til Metula, har en oppfordring til Norges befolkning.
–Skriv at samfunnet her trenger penger, sier Yigal Lahav.
Asulai tar sin private personbil, som ennå ikke er truffet, og kjører Karmel ned til vaktposten og porten. Det blir noen farvelhilsninger før den store jernporten glir sakte opp.
Motti Isaak setter seg i privatbilen. På disse veiene kan man ikke holde stort mer enn rundt 90 kilometer i timen. Men det gikk bra «be ezrat Hashem» (med Guds hjelp). Ingen russiske raketter fra Hizballah i Libanon ble låst på reportasjebilen som kom uskadd fra den beskutte by Metula.
Den 10. juni 2024 slo de fleste av Hizballahs raketter ned i den vestlige delen av Galilea. Karmel var i den østlige delen av Galilea.
KRIGENS REDSLER
Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
LOKALAVISEN FRA ISRAEL – TRYKKES HVER MÅNED
NYHETER – KOMMENTARER – BIBELSKE ARTIKLER
ABONNER OG LES MER – 500 I ÅRET
Karmelin@netvision.net.il