(Brev fra Jerusalem, 17. mai 2024): Fra Vestmuren i Jerusalem steg stille bønn for Norge opp til Abrahams, Isaks og Jakobs Gud.
Det er i 1. Kongebok 8, 41 til 43 knyttet løfter til bønner fra dette sted.
«Kan hende det også kommer en fremmed, en som ikke er av ditt folk Israel, men som kommer fra et fjernt land for ditt navns skyld – for de vil få høre om ditt store navn og om din utstrakte arm – når han så kommer og ber, vendt mot dette hus, så vil du høre det i himmelen der du bor, og gjøre alt som den fremmede roper til deg om, så alle jordens folk må lære å kjenne ditt navn og frykte deg likesom ditt folk Israel, og forstå at det er ditt navn som nevnes over dette hus som jeg har bygd.»
Det er kong Salomo som kommer med disse ord i forbindelse med innvielsen av det første templet i Jerusalem.
Fortrøstningsfullt på disse ord gikk Karmel gjennom Jerusalems moderne gater, inn gjennom Jaffaporten til Gamlebyen og ned til Vestmuren. Det var formiddag og mange jøder som alt var kommet for å be. De hadde bønnesjal på seg. Det var litt trangt ved selve muren, men et lesebord ble tatt bort og Karmel fikk en plass.
På denne 17. mai ble det bedt for Norge, kongehus og en god regjering, folk og land. Det var bønn om at Norge, som har vært så fiendtlig innstilt til det jødiske folk og staten Israel, må bli vennligere.
Israel er i krig med iranskstøttede Hamas i Gaza og iranskstøttede Hizballah i Libanon. Mange soldater er falt eller såret. Titusener er evakuert fra sine hjem. Jødefolket har fiender i mange land og regjeringer. Angrepene er mange, og det ble bedt for landet og folket i Eretz Israel.
Det ble bedt om at sann kristendom må vokse frem i Norge, med flere Israel-venner. Karmels arbeid ble også løftet opp, der ved Vestmuren.
Norges flagg
På nasjonaldagen hadde Karmel også tatt med seg et par små norske flagg.
–Gratulerer med dagen, sa et ungt norsk par som kom forbi.
De var blide sørlendinger på tur i Israel. En ung førstereisdame og en nordmann som nok var litt kjent i området.
Samtidig ringte Israel-venn Johannes Rosvold fra Bergen for å overføre lyden av 17. mai-saluttene.
På vei opp alle trappene fra Vestmuren var det en sørkoreansk ungjente som spurte om vi er fra Norge.
–Ja, hvordan kunne du se det?
–Flaggene!
Jeg pleier å pakke dem ned, men da vi hastig gikk fra plassen foran Vestmuren stakk min kone flaggene i ranselens sidelomme. Godt synlig.
Det var ikke bare Karmel som var ute for å be. Den unge sørkoreaneren skulle til et bønnehus for å be på 17. mai. Hun hadde hørt at det skjer gode ting i Norge.
–Hvor er det flagget fra, ropte en tigger som satt i trappa.
–Det er fra Norge.
–Å vikinger, vikinger, ropte den glade mannen og vente tommelen opp.
En rabbiner fulgte også med flagget. Kanskje er ikke israelere så sinte på nordmenn, selv om utenriksminister Espen Barth Eide har fått to avslag da han søkte om innreisetillatelse i Israel.
Flaggene ble lagt i sekken og Karmel hastet anonymt av sted tidlig fredag ettermiddag.
Vidar Norberg