Gresset er irrgrønt i Jerusalem. De knallrøde anemonene strekker sin stilk og stikker sitt hode over gresset. Alpefiolene vokser vilt i Korsets dal. Det er vår. Blomsterprakten har spredt seg fra lavlandet til fjellandet under Guds høye himmel.
Snart kommer også liljene. Jesus sier: «Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Legg merke til liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke! Men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Men kler Gud slik gresset på marken, det som står i dag og i morgen kastes i ovnen, skal Han da ikke meget mer kle dere – dere lite troende? Vær derfor ikke bekymret og si: Hva skal vi ete? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med? For alt slikt søker hedningene etter. Men deres himmelske Far vet at dere trenger alt dette. Søk da først Guds rike og Hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg! Vær da ikke bekymret for morgendagen. For morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.» (Matteus 6, 28–34)
