Av Vidar Norberg
Den jødiske lysfesten hanukka startet torsdag kveld den 7. desember. I åtte dager tenner jødene et nytt lys for hver dag. Ved Vestmuren i Jerusalem ble det tent lys for alle 138 fanger som holdes av Hamas i Gaza. Seremonien fikk navnet «tenn lyset for de fangne».
–Herfra Vestmuren og de hellige steder skinner våre lys for dere i mørket. Vi ber for dere. Hele den jødiske nasjon ber og står med dere, og vi vil være med dere helt til dere kommer hjem med Guds hjelp, sa Vestmurens rabbiner Shmuel Rabinowitz i seremonien som startet klokken 16.30. Den overføres fra hjemmesiden til Western Wall Heritage Foundation.
Til stede var også Jerusalems borgermester Moshe Leon og minister for religiøse tjenester, Michael Malkieli.
Bakgrunnen for årets spesielle markering er Hamas’ massakre den 7. oktober hvor de drepte 1200 mennesker og tok mange fanger.
Jødisk fest
Hanukka starter alltid den 25. i den jødiske måneden kislev. I åtte dager tenner jødene et nytt lys for hver dag, slik at det er åtte selvstendige lys pluss et hjelpelys som brukes for å tenne de andre lysene. Mange bruker en såkalt niarmet lysestake som kalles hanukkia, mens andre bruker like mange glass med olje.
Hanukkafesten feires til minne om at de jødiske makkabeerne nedkjempet den hellenistiske kongen Antiokus Epifanes fra Syria i år 165 etter Kristus. Han var en hellenistisk avgudsdyrker som med militær makt forsøkte å nedkjempe den jødiske tro på én Gud. Han skjendet templet med ofring av griser til avgudene.
Det skjedde et mirakel. Makkabeerne vant en militær seier over den mektige hæren fra Syria. Jødene renset templet. De ville igjen tenne den jødiske sjuarmede lysestaken menora. Men de hadde bare olje for én dag, og det tar åtte dager å lage hellig olje. Men jødene bestemte seg for å tenne menoraen likevel. Da skjedde det et oljeunder. Til tross for at det bare var olje til én dag, brant lysestaken i åtte dager.
I jødisk tradisjon er det to under. Det første er oljeunderet. Derfor spiser jødene mat som er laget av olje, for eksempel sufganiot, en slags berlinerbolle, gjerne med syltetøy inn. Man spiser også latkes, en potetkake stekt i olje.
Det andre underet er den militære seieren som viser Guds allmakt også på slagmarken. Noen spiller med en snurrebass med bokstavene nun, gimmel, hé og shin, som er bokstavene for «Nes Gadol Hayah På». Det betyr, et stort mirakel skjedde her. Mange jødiske kommentatorer har i sine forklaringer påpekt at Abraham, Isaks og Jakobs Gud også kan hjelpe på slagmarken.
I dag er det utgravninger på parkeringsplassen utenfor Møkkaporten i Jerusalem. Der er det funnet arkeologiske rester som bekrefter Antiokus Epifanes’ krig mot jødene.
I kristen tro og tanke er Antiokus Epifanes et bilde på den kommende Antikrist som til slutt vil bli bundet av Messias som kommer til jorden for å styre tusenårsriket eller Riket for Israel.
I messiansk tanke er «tjeneren» det lyset som tenner de andre åtte lys, et bilde på Messias. Han bringer frelsen eller lyset til menneskene.
Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: karmelin@netvision.net.il
VIPPS 508 550
Bankgiro 0530.14.52499