Av Vidar Norberg

I år er det 75 år siden Hilda Andersson fra Sverige ble likvidert. Hun var en kristen sionist som drev gjestehuset Svenskbo, en strategisk eiendom på Oljeberget i Jerusalem for både jøder og arabere. Mordet på Andersson er fremdeles uoppklart.

–Historien om Hilda Andersson på Svenskbo i Jerusalem er en fantastisk historie. Jeg blir rørt når jeg kommer til dette området hvor hennes hus sto, forteller Jens Frigstad fra Kristiansand.

Sammen med kona Anne Marie kom han på sin 25. tur til Israel i oktober 2022. Han svarte ja til å vise Karmel siste rest av det som var Svenskbo. Det er en stein med årstallet 1928 som er murt inn i en mur til minne om Svenskbo i en ny jødisk bydel med 24 leiligheter på Oljeberget.

Historien om bondejenta Hilda Andersson startet i Hässleholm i Sverige. Hun ble født i 1888. Mor døde tidlig, og Hilda stelte hjemmet. Andersson utdannet seg til sykesøster i Göteborg. I 1916 reiste hun til USA. I 1918 gikk hennes ferd til Augustanasynodens misjonssykehus i Huan i Kina. Men det var ikke det som ble hennes livsoppgave.

Hun hadde spesiell interesse for jødefolket og Bibelens profetier. Da hun reiste på ferie fra Kina til Skåne, la hun veien om Palestina. I 1924 kjøpte Andersson en tomt og bygget hus på Oljeberget. Det sto klart i 1928. Huset fikk navnet «Svenskbo» og tok imot både vanlige folk og kongelige. Andersson var Karmels korrespondent i Det hellige land. Hennes bøker «Sett fra Oljeberget» og «Palestina våren 1948 – Hilda Anderssons siste syn fra Oljeberget» ble utgitt av Karmel.

Da kampen raste om Det hellige land i 1948, ble Hilda Andersson likvidert 25. april da hun var på vei hjem fra Christ Church i Jerusalem. Det hun trodde eller visste ville skje, rammet henne. Derfor var «Svenskbo» på forhånd blitt overført til Karmels grunnlegger Per Faye-Hansen.

Karmel drev «Svenskbo» fra 1948 til midten av 1960-tallet, men prisen på eiendommen steg, og Karmel klarte ikke å betale ut den forhøyede prisen til slektningene. De solgte huset til den armenske biskopen for 30.000 dollar som drev huset fra 1967. Siden ble eiendommen kjøpt opp av den amerikanske spillemiliardæren Irving Moskovitz på 1990-tallet. Her startet jødene bibelhøyskolen Beit Orot.

Sagnomsuste «Svenskbo» ble revet for å gi plass til den jødiske bydelen. Hilda Anderssons eiendom var den første jødiske bydelen på Oljeberget på 2000 år. Uten hennes «Svenskbo» ville neppe jøder eller staten Israel fått hånd om denne strategisk viktige eiendommen på Oljeberget.

–For noen år siden fikk vi på Jerusalem-dagen en omvisning på området ved Beit Orot. Guiden fortalte at de hadde tatt noen av steinene fra Svenskbo. I en av buene er steinen med 1928 satt inn. Den er fra Hilda Anderssons hus. Jeg synes dette er veldig fint, sier Frigstad.

Han viser vei til muren og peker opp mot tallet, det siste fysiske tegn på Hilda Andersons livsverk.

Et gravminne for Andersson

Tiden går fort når man studerer gamle steder. Stien fra Beit Orot fører forbi mormonernes store hus som kan sies å være en del av bygningstriangelet med Beit Orot og det arabiske sykehuset Augusta Victoria. Ikke langt unna ligger utsiktsplassen mot ørkenlandet. Nå er det Jens Frigstad og Anne Marie som står nesten på samme plass som tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre. Det er utsikt mot den jødiske bosetningen Ma’ale Adumim som av og til er i nyhetene fordi jødene vil bygge den sammen med Jerusalem, men da reagerer hele verden. Akkurat som på Hilda Anderssons tid er det strid om hver centimeter land.

Solen steker mens man rusler på veien langs Det hebraiske universitetet på Scopusberget til neste mål. Svenskbo-kjenneren Jens Frigstad og kona Anne Marie har aldri vært ved Hilda Anderssons grav. Nå er det KARMELs tur til å vise frem gamle steder.

Hilda Andersson ligger begravet på gravgården til American Colony. Porten er som oftest låst. Piggtråden er rettet på, men den tjukke steinmuren er ikke høyere enn at man kan se over muren.

Der ligger Hilda Andersson begravet. Det var krig og kaos, så navnet på gravsteinen ble stavet på norsk, Andersen. Dødsmåneden mai er også feil. Men det er Hilda Anderssons grav.

Det blir en stille stund. Bilder tas av gravsteinen. Det var om henne professor Hugo Bergmann skrev følgende i den amerikanske avisen «Aufbau».

–En pioner (chaluza) i «Løftets land» kalte jeg med et smil denne kristne kvinne. Så har denne kristne kvinnes liv og død forbundet seg med det jødiske folk og dets skjebne. Hun er verdt et minneord også fra den jødiske offentlighets side. Hun tilhørte de stille i landet, som er ukjent for massen, men en av Israels mest trofaste og hengivne venner, skrev den israelske filosofen.

Følget fra Kristiansand og KARMEL står der ved kirkegårdsmuren. Idet man vender om og går bort fra Hilda Anderssons grav, begynner det å regne. Store dråper.

En norsk kvinne på Svenskbo

Jens Frigstad har en spesiell forbindelse til «Svenskbo». Familien var en venn av Nora Foss som styrte huset for Karmel i flere perioder.

Nora Foss var i likhet med Hilda Andersson et svært aktivt kristentmenneske. Foss var med på å starte Sødal kvinneforening i 1949. Den gang drøftet man formålet. Det var forslag om man skulle støtte Karmelmisjonen eller bedehus i Sødal. Det ble bedehus, for det var mange barn som ikke hadde noe sted å være. Etter krigen samlet Foss jentene i Sødal i foreningen «Solstrålen». Jentene gjorde håndarbeid og hadde basar til inntekt for Karmel. Det var stor stas da jentene fikk en kasse Jaffa-appelsiner fra Israel.

I 1953 reiste Nora Foss fra Sørlandet til Svenskbo. Huset var ribbet og skadet etter krigsår. Foss gikk i gang med oppussing. Hun ba om å få sendt ned en symaskin. Folk ble oppfordret til å sende norske aviser til Svenskbo. Foss forteller om besøk både av nordmenn og svensker til huset på Oljeberget som da lå i Jordan.

Jens Frigstad skriver i heftet «Fortellingen om NORA FOSS» at en gang ble Foss arrestert av arabere. De ville ha opplysninger. Da de truet med å skyte henne, fikk de til svar: «Bare skyt. Jeg er klar.»

–Jeg sitter på taket om kveldene og ser utover Jerusalem og undres når alle herlige profetier oppfylles, skrev Foss hjem til Norge.

På det taket pleide også Hilda Andersson og hennes gjester å sitte. En gang kom det noen britiske offiserer til huset. Etter dette besøket skrev Hilda Andersson hjem og sa at hun fryktet for at hun ville bli likvidert.

I 1954 reiste Nora Foss hjem med Per Faye-Hansen og assistent Halvor Brennhagen. I Ankara feiret de 17. mai. Foss fikk sove i ambassadørens hus. I 1963 fikk Foss besøk av Helga Faye-Hansen som sammen med sin mann Per Faye-Hansen grunnla Karmel. Helga hadde med seg sønnen David.

Nora Foss døde den 3. april 1978.

–Jeg gikk på søndagsskolen i Sødal bedehus, og jeg går fortsatt på møter i bedehuset, forteller Jens Frigstad.

Nora Foss var avholdskvinne, og det er den tidligere anestesisykepleieren Jens Frigstad også. Frigstad sier at han er glad for at Karmel har et klart syn for avholdssaken. Det var og en viktig sak for Karmels grunnlegger Per Faye-Hansen.

—

Artikkelen er et utdrag fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT nr. 12. 2022.

Abonner og les mer – Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il

Gi en gave til KARMEL – VIPPS 508 550