Av Vidar Norberg     

(Jerusalem 05.04.2023): Påskeforberedelsene i Israel et godt synlige. Jødefolket minnes utgangen av Egypt etter 430 års slaveri. Den store høytiden kalles de usyrede brøds høytid.

Det var travelt da jødefolket tok sine deigtrau og forlot Egypt for rundt 3500 år siden. Så travelt at brøddeigene ikke rakk å heves. I den jødiske påsken skal alt som smaker av brød, gjær og surdeig bort. Denne bibelske skikken merkes i store deler hovedstaden Jerusalem. Ifølge Moseboken er melprodukter forbudt i påsken.

Det krever store påskeforberedelser å fjerne alle syrede melprodukter. Hjemmene skal ha storvask og renses, om man er religiøs. I praksis betyr dette at gammelt brød, spagetti og alt i hjemmene som har mel og gjær, blir kastet i søpla eller på bålet.

Jerusalem kommune har satt opp store fyrfat eller åpne konteinere. Der tennes ilden. Barn, unge og eldre kommer med brød og melprodukter og kaster det på bålet. Det er en ganske festlig forestilling i gatene. Vinden puster i ilden, og røyken stiger til værs og forkynner at dette er jødedom. Slik oppfylles Guds bud. Slik blir barna fortrolig med jødedommen.

Men det er ikke alt som lar seg brenne. Butikkene har mange hyllemeter med syrede varer. For å oppfylle Bibelens påbud blir slike hyller dekket til med plast eller papp. Ingen får handle spagetti, daglig brød eller produkter med mel i butikkene i de sju dagene påsken varer.

Men daglig brød må man jo ha likevel. Brødet som israelittene tok med seg ved utgangen fra Egypt, rakk ikke å gjæres. Det var usyret. Derfor lager israelerne den dag i dag usyret brød til høytiden. Det kalles for matzabrød. Fra man heller vann på melet til det er ferdig stekt, må det ikke gå mer enn 18 minutter. Brødet er flatt og tørt som en kapteinkjeks. Dette er storindustri. Pakkene står ferdig i butikkene. Både vanlig og organisk. Den som vil ha samme type brød som da Moses ledet folket ut av Egypten, kan stikke innom hjemmebakeriet Chabad i Ussishkin-gaten 60 i Jerusalem. Der bakes det på gammelmåten. Da KARMEL besøkte butikken torsdag formiddag den 5. april 2023, sto folk i en liten kø og ventet på de flate brødleivene. Men den største køen var kanskje onsdag.

Rens bort surdeigen

Det er ikke nok med usyret brød. Påsken er den jødiske høytiden hvor man har eget bestikk, kopper og kar som er renset eller kun for bruk i påsken. Om man ikke har dobbelt sett med kopper og kar, kasseroller og bestikk, finnes det en løsning. Man kan rense det i kokende vann. Kanskje ikke helt lett i et moderne byhjem, men mange steder i Jerusalem er det frivillige religiøse jøder som stiller opp og gjør arbeidet. Store «oljefat» er satt på plass over en gassbrenner. Det kokes og dampen stiger opp. Jødene kommer både med gamle kokekar og det fineste sølvtøy man kan tenke seg. Det senkes ned i det kokvarme vannet, og så er det renset til påske. Ikke noe syre henger fast ved det. Og det er mange mennesker som benytter seg av denne tjenesten om man ikke har valgt engangsdekketøy i plast selv om det ikke er like festlig.

Paulus har nok kjent godt til surdeig. For i Første brev til korintierne 5, 6–8 skriver Paulus:  «Rens derfor ut den gamle surdeig». Den er ifølge Paulus et bilde på synd i Det nye testamentet.

For å være sikker på at jødefolket ikke er i besittelse av surdeig selger staten all syret mat. Ofte er det en araber som har kjøpt det for en symbolsk sum og eier alt syret i Israel. Etter påske kjøper Israel tilbake alt med mel. Det er ikke uvanlig at jøder slår seg sammen og går til en kristen som kjøper surdeigen. De får den tilbake når påsken er over.

Nesten uansett hvilket hotell eller herberge man bor på, så er det rengjort til påske. Selv på de fineste fat er det matzabrød. Skal man ha noe annet, må man kanskje lete etter et arabisk hotell.

Det har vært strid om man skulle ha gjæret mat på sykehusene. Like før påske i år kom en ny lov om at sykehuslederen kan forby det. Det er frykt for at ikke-religiøse venstrevridde aktivister skal følge oppfordringen om å «smugle» inn syret mat på sykehus fordi de er mot den jødiske tro. Ingen blir kontrollert på jakt etter surdeig.

Sedermåltid

Så snart renselsesforberedelsene til den jødiske påsken «pesach» er unnagjort, er det klart for sedermåltidet som i år er onsdag kveld den 5. april. Seder betyr orden. Under dette måltidet skal man gjennom ord og mat minnes det som skjedde da Gud befridde det jødiske folk fra slaveriet i Egypt og førte dem ut av Egypten.

For å få litt pedagogisk hjelp har jødefolket et eget sederfat. Der legges det mat som skal minne dem om hvordan Gud førte dem ut av Egypten. For eksempel  symboliserer kjøttbeinet påskelammet som ble slaktet. Videre drypper man en rå grønnsak (karpas) i saltvann for å minne jødene om de bitre tårene mens de var slaver i Egypt. Charoset, en blanding av nøtter, frukt og druesaft, minner om sementblandingen som jødene måtte lage for å støpe murstein. Det brente egget kan minne om utgangen gjennom Rødehavet eller også om templet som nå er ødelagt. Når fatet med matza-brød heves, er det et bilde på lidelsens brød som slavene spiste. I alt drikkes det fire beger druesaft eller vin. Man lener seg tilbake mot venstre, som et symbol på at man ikke lenger er kuet, men frie borgere som kan heve begeret som en konge. Sedermåltidet kan vare til langt på natt. Det skal leses både i Bibelen og jødiske bøker, samtidig som det er sang og samtale om påskeunderet. I mange hjem settes døren på gløtt, for kanskje kommer profeten Elias.

Det er store samlinger i forbindelse med sedermåltidet. Det kan pågå til over midnatt om man er veldig religiøs. Måltidet kan unnagjøres på vel en times tid om man er kulturjøde eller litt antireligiøs. Noen reiser nok utenlands i påsken.

Israelere liker å invitere folk, familier, enslige, rike og fattige. Av og til lages det måltid for «hedninger» slik at de får en smak av jødedommen.

Påsken i Bibelen

Påbudet om å holde de usyrede brøds høytid står skrevet i 2. Mosebok 12, 15–20:

«I sju dager skal dere ete usyret brød. Straks på den første dagen skal dere ha all surdeig bort fra deres hus. Hver den som eter syret brød fra den første til den sjuende dagen, han skal utryddes av Israel. På den første dagen skal dere holde en hellig samling, og likeså på den sjuende dagen en hellig samling. Disse dagene skal dere ikke gjøre noe arbeid, bare den mat som hver av dere trenger, skal dere lage til. Dere skal holde de usyrede brøds høytid, for nettopp på denne dagen førte jeg deres hærer ut av landet Egypt. Derfor skal det være en evig forskrift for dere å holde denne dagen, slekt etter slekt. I den første måned, om kvelden på den fjortende dagen i måneden, skal dere ete usyret brød. Det skal dere gjøre helt til om kvelden på den tjueførste dagen i samme måned. I sju dager skal det ikke finnes surdeig i deres hus. Hver den som eter syret brød, han skal utryddes av Israels menighet, enten han er en fremmed eller innfødt i landet. Dere må ikke ete noe som er syret, i alle deres bosteder skal dere ete usyret brød.»

Påbudet er gjentatt i 2. Mosebok 13, 6–8:

«I sju dager skal du ete usyret brød, og på den sjuende dagen skald et være høytid for Herren. Usyret brød skal du ete alle disse sju dager. Det skal ikke finnes syret brød hos deg, og ikke surdeig innenfor dine grenser. Denne samme dagen skal du si til din sønn: Dette er til minne om det Herren gjorde for meg da jeg drog ut av Egypt.»

5. Mosebok 16, 3 sier:

«Du skal ikke ete syret brød til det. I sju dager skal du ete usyret brød til det, trengselsbrød – for i hast drog du ut av landet Egypt – for at du alle ditt livs dager skal komme i hu den dagen du gikk ut av landet Egypt.»