Av Vidar Norberg
Påsken er en stor utfartstid i Israel, men ikke med ski eller skuter. Til Jerusalem kommer folk i tusentall med fly og kjøretøy fra nesten hele verden for å gå i Jesu fotspor.
Det starter på palmesøndags ettermiddag med en stor prosesjon. Mange mennesker har grener i hendene, synger og spiller om Jesus. For det var på en «palmesøndag» at Jesus red på en eselhoppe fra Betfage over Oljeberget og ned til Jerusalem for 2000 år siden (Matt 21, 1).
«Så førte de folen til Jesus. De la klærne sine på den, og Han satte seg på den. Mange bredte ut klærne sine på veien, andre strødde løvgrener som de hogg på markene. De som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: Hosianna! Velsignet være Han som kommer i Herrens navn. Velsignet være vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høyeste! Og Han gikk inn i Jerusalem, inn i templet …» (Markus 11, 7–11).
At Jesus red på et esel, var en oppfyllelse av profetiene.
«Men dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som var sagt ved profeten: Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, saktmodig, ridende på et esel – på trelldyrets fole.» (Matt 21, 4–5).
«Rop med fryd, Sions datter! Rop høyt, Jerusalems datter! Se, din konge kommer til deg. Rettferdig er Han og full av frelse, saktmodig er Han og rir på et esel, på den unge eselfolen.» (Sak. 9, 9).
Det er en spesiell opplevelse å gå fra Oljeberget nedover mot Getsemane hvor Jesu kamp før korsfestelsen var så hard at Jesus svettet blod den natten da Han ble forrådt (Lukas 22, 44). Her ligger også Kedronbekken som Jesus gikk over.
I dag er det i den bratte Oljebergsbakken utsyn mot Tempelberget og videre innover det moderne Jerusalem, to tusen år etter dette store frelsesverk.
Langfredag
Den neste store religiøse utfartsdagen i påsken er prosesjonen på langfredag gjennom gaten «Via Dolorosa» i Jerusalems gamleby. Navnet Via Dolorosa er latinsk og betyr lidelsesvei. Man tenker seg at her gikk Jesus. På denne ruten er det 14 stoppesteder. De ni første er langs veien til Gravkirken, mens fem poster er inne i selve Gravkirken som står på stedet hvor mange antar at Jesus ble korsfestet på en høyde som siden skal være revet bort.
Langs Via Dolorosa stanser mennesker for å minnes Jesu lidelse. Et stykke innenfor Løveporten, ved den gamle arabiske skolen el-Omariya, ligger det som mange mener var Antoniaborgen hvor Pontius Pilatus dømte Jesus til døden ved korsfestelse slik det står skrevet i Lukas 23, 13–25. Videre er det er satt opp et stoppested for å minnes hvordan Jesus ble pisket av romerske soldater (Markus 15, 15). Det står også i Markus 15, 21 at Simeon fra Kyréne ble tvunget til å bære Jesu kors. Der er det bygget et lite minnekapell hvor pilegrimer stanser opp.
Ikke langt fra den berømte Gravkirken, ved den tysk-luthersk Redeemer’s Church, er det Johannes 19, 16–18 som er sitert:
«Da overgav han Ham til dem, for at Han skulle bli korsfestet. De førte så Jesus bort. Han bar selv sitt kors og gikk ut til stedet som heter Hodeskallestedet, på hebraisk Golgata. Der korsfestet de Ham, og sammen med Ham to andre, en på hver side, og Jesus midt imellom.»
I tillegg til fortellinger fra Bibelen er det også lagt inn legender fra de gamle kirkesamfunn. En av dem er legenden om at Veronika tørket Jesu ansikt med en svededuk. Det satte seg et avtrykk av Jesu ansikt på duken.
Via Dolorosa er en av verdens mest berømte pilegrimsveier gjennom 2000 år. De fleste som følger den, tilhører gamle ortodokse kirkesamfunn og særlig Den romersk-katolske kirke.
Det er også noen som stiller spørsmålet om Jesus hadde sin lidelsesvei langs etter det nåværende Via Dolorosa.
–Arkeologisk er ikke Via Dolorsa den rette vei for Jesu vandring. Det gamle Jerusalem fra Jesu tid ligger fire–fem meter under bakken. Lidelsesvandringen, slik vi kjenner den i dag, er en tradisjon fra det 12.–14. århundre, men den startet langt tidligere, forklarte Harry Tees da han i 2019 laget en app på engelsk for den som vil gå Via Dolorosa på datamaskinen.
Romerriket ødela Templet i år 70 e.Kr. Siden har Jerusalem vært ødelagt og bygget opp igjen flere ganger. I dag er både gater og utseende forandret siden Jesu tid. Tees mener det nærmeste man kommer det autentiske, kanskje er restene etter Antoniaborgen, men også den er det strid om, for andre mener at rettssaken mot Jesus var i Herodes’ borg ved Jaffaporten.
Selv om man kan gå på internett å lese om Via Dolorosa, så er det fortsatt mange tusen pilegrimer som går denne katolsk-ortodokse ruten på langfredag. Den ender opp i Gravkirken som mange mener står over Golgata hvor Jesus ble korsfestet.
Adressen til appen om Via Dolorasa er www.theviadolorosa.org
Påskemorgen
Gravhagen kan ta imot 2500 mennesker per dag. Påskemorgen kan det være opp til 3000 mennesker på morgen- og formiddagsgudstjenestene. For mange evangeliske kristne som kommer til Jerusalem, er Gordons Golgata og Hodeskallestedet stedet hvor Jesus ble korsfestet, begravet og sto opp igjen. Den geografiske forklaringen er at det ved siden av Gravhagen er et berg som før forvitringen startet, så ut som en hodeskalle. Johannes 19, 17 forteller: «De førte så Jesus bort. Han bar selv sitt kors og gikk ut til det stedet som heter Hodeskallestedet, på hebraisk Golgata.»
Hodeskallestedet lå utenfor Jerusalems murer slik Bibelen forteller: «Derfor led også Jesus utenfor porten …» (Hebreerne 13, 12).
«På det sted hvor Jesus ble korsfestet, var det en hage. Og i hagen var en ny grav, som ingen ennå var blitt lagt i. Der la de da Jesus, fordi det var jødenes beredelsesdag, for graven var nær ved.» (Joh. 19, 41–42).
Den britiske general Charles Gordon oppdaget i 1883 hodeskallestedet, hagen og graven nord for den berømte Damaskusporten i Jerusalem. Han mente at dette måtte være stedet, for Skriften sier også at «Han skal slakte det (offeret Jesus, red.anm.) på nordsiden av alteret (Templet, red.anm.) for Herrens åsyn …» (3. Mos. 1, 11).
Mange lærde tviler på at Gordons Golgata er rette sted. Men en munk sa en gang at det viktigste er kanskje ikke hvor det nøyaktig skjedde, men at det får mennesker til å tenke på at det skjedde. Mange har fått sitt livs opplevelse ved synet av den tomme grav i hagen ved Hodeskallestedet i Jerusalem. I dag er det mange millioner vanlige mennesker som tror at Gravhagen er stedet hvor Jesus ble lagt etter at Han var korsfestet på Hodeskallestedet. Se mer på deres nettside https://gardentomb.com/
De første som fikk denne opplevelse av Jesu oppstandelse, var Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, og Salome som kom til Jesu grav. På underlig vis var den store steinen foran graven veltet bort. Der satt en mann i hvit kjortel som talte til dem:
«Men han sier til dem: Frykt ikke! Dere søker Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er oppstått, Han er ikke her! Se, der er stedet hvor de la Ham.» (Markus 16, 6).
Påskens budskap er at Jesus døde for alle menneskers synder og sto opp igjen. Jesus sonet med sin død og oppstandelse all synd for alle mennesker til alle tider. Den som omvender seg og tror på Ham, får evig liv.
Bibelen lærer at det er to utganger på dette liv. Det er et helvete å unnfly og en himmel å vinne. Jesaja 55, 6 sier: «Søk Herren mens Han er å finne, kall på Ham den stund Han er nær!»
«Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp som vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, Han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den glede som ventet Ham, led Han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds tron.e. (Hebreerne 12, 1–3).
Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Abonner og les mer – Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: karmelin@netvision.net.il
Gi en gave til KARMEL – VIPPS VIPPS 508 550