Av Dag T. Elgvin
Sjefredaktør Selbekk i Dagen uttrykte i lederen 17. mars frykt for at rettsreformen i Israel fører til at demokratiet blir svekket. Demokrati betyr folkestyre, det vil si at folket skal styre gjennom sine valgte representanter. Det betyr videre at disse valgte politikerne skal vedta lovene, og Høyesterett skal ikke blande seg bort i det. Dette er kjernen i maktfordelingsprinsippet.
Slik er det dessverre ikke i Israel nå, og det er dette reformen skal oppnå. Dermed blir det mer folkestyre – mer demokrati. Ingen grunn til frykt.
Selbekk skrev at Israel har «et maktfordelingsprinsipp av vestlig standard», det stemmer ikke fordi Høyesterett nå har makt til å overprøve Knessets lov-vedtak.
Høyesterett har også en annen myndighet som ikke hører med i maktfordelingsprinsippet; det kan annullere vedtak fra regjeringen ut fra «rimelighets-hensyn». Rettsreformen skal endre dette. Rettsvesenets jobb skal være å dømme i rettsaker, slik det er i andre vestlige land. Med disse reformene blir maktfordelingsprinsippet innført og demokratiet styrket.
Den tredje udemokratiske ordningen er at Høyesterett reelt sett er selv-supplerende. Det er godt å se at Selbekk mente at dette bør endres. Det bør enten være regjeringen eller de folkevalgte som utnevner dommerne.
Det siste forslaget er å innføre en ordning der statsrådene selv kan utnevne sine juridiske rådgivere. Dette burde være uproblematisk. Politikere må kunne velge hvem de vil ha som rådgivere.
Det er godt at Selbekk er opptatt av demokratiet i Israel. Da er det godt å vite at et solid flertall av velgerne stemte på de fire partiene som ønsket disse reformene, godt over 2,3 millioner mennesker. Dette gav 64 mandater, mens opposisjonen (når jeg holder de arabiske partiene utenfor) fikk 46. Et større flertall enn det har vært på mange år. Netanyahus regjering har et klart votum til å gå videre med planene.
At venstresiden er i harnisk, bør vi ikke bli forbauset over. Sosialistene har i 30 år nytt godt av de udemokratiske ordningene som høyesterettsjustitiarius Aharon Barak fikk innført i 1992. Israel har hatt et jurist-krati, der riksadvokaten har hatt større fullmakter enn i noe annet demokrati. Dette blir etter hvert endret.