Av Axel Remme
(OPPYGGELSE): Blant de mange helligdager med særskilte påminnelser, har høsten en spesiell slik dag. Søndagen med navnet Bots- og bønnedag. Den minner oss om et avgjørende viktigste i livet: Det rette Guds-forhold.
En dag den kristne kirke har hatt lenge. Dagen går i alle fall så langt tilbake som 4. hundreåret og holdes nå siste søndag i oktober. De faste bibeltekstene denne søndagen maner til bot, anger, bønn og omvendelse. Vi minnes om vårt personlige ansvar for å bruke nådens tid rett, leve oppriktig i syndsbekjennelse og bønn.
Teksten fra Det gamle testamentet i år for Bots- og bønnedag er fra Mika 7,18–19: «Hvem er en Gud som Du, en Gud som tar bort misgjerning og går overtredelse forbi for dem som er tilbake av Hans arv? Han holder ikke til evig tid fast ved sin vrede, for Han har lyst til miskunnhet. Han skal igjen forbarme seg over oss, Han skal trå våre misgjerninger under føtter. Du skal kaste alle deres synder i havets dyp.»
Et vidunderlig og fyldig evangeliestykke i Den gamle pakt! Her åpenbarer Gud seg selv, sitt vesen, sin barmhjertighet og nåde, omsorg og langmodighet. Kan en annet enn å bli overveldet av disse utsagn om Guds uendelige godhet. En tekst med rike detaljer, som vi burde gjenta for oss selv og si: Slik er Gud! «Han vil ingen synders dom og død», men at alle skal omvende seg og leve. Og vi trenger ikke minst å merke oss det på Bot- og bønnedag. For Gud vil både at vi skal ransake oss selv og å se nådens «overveldende rikdom».
Han «tar bort misgjerning». «Han holder ikke til evig tid fast ved sin vrede, for Han har lyst til miskunnhet.» Hør igjen Hans ord her: «Han skal igjen forbarme seg over oss, Han skal trå våre misgjerninger under føtter. Du skal kaste alle deres synder i havets dyp.» Disse profetiske utsagn om Gud, står som en åpen dør til Ham. En ustrakt hånd fra Ham. Et evangelium om Ham. Hver for seg er de dype frelsessannheter med mye åndelig oppbyggelse.
Her understreker jeg til slutt det siste profeten Mika sa til Gud om Hans frelse: «Du skal kaste alle deres synder i havets dyp.» Det er et klart utsagn om at Gud ikke bare frir oss fra våre synder, men Han frir også seg selv fra dem. Og det er en stor trøst. Han gjemmer ikke vårt onde og tar det frem ved senere høver. Nei, Han tar dem bort også fra seg selv. Han gjør seg av med våre synder for all tid. Angret, bekjent og tilgitt synd fjerner Han for godt, både fra oss og fra seg selv. Herlig evangelium!
For at vi ikke skal frykte for at de kommer igjen eller skal tenke på at noen kan hente dem tilbake, kaster Gud syndene våre «i havets dyp.» Dermed sies: Du kan verken se dem, finne dem eller anklages for dem. De er fjernet, skjult, gjemt og glemt av Gud. Og derfor sier Skriften: «Salig er den som har fått sin overtredelse forlatt og sin synd skjult.» «Ditt folks misgjerning tok Du bort, Du skjulte all deres synd.» (Sal. 32, 1 og 85, 3) For Jesu skyld kan dette skje. Da Han døde på korset, ble syndeskylden betalt og gjelden slettet. Derfor kan Guds vrede opphøre og nåden gjelde. Enhver som ved bot, anger og tro ber om syndsforlatelse, har Guds tilgivelse. For «Han skal igjen forbarme seg over oss».
Dyrebare nåde
Å dyrebare nåde!
Gud viser oss igjen:
for Jesu skyld vi både
får fred og himmelen.
Hans Ånd og ord oss vekker,
tilgivelsen fritt rekker
av synderes sanne venn.
Det lass av onde byrder,
alt vantroen har brakt,
misgjerning, skjødesynder,
det gale gjort og sagt,
la Åndens rene kilde
på tanker, hjerte sildre
og rens oss ved dens akt!
All tilgitt synd er fjernet.
Gud har den dømt, anbrakt
i havets dyp, og vernet
oss fra dens skyld og makt.
Den kan ikke mer krenke
og ingen kristen lenke.
Det slår Guds ord helt fast.
Men vi må oss ransake.
Sann bot er anger, tro
og bønn som lar oss smake
Guds fred og trygge ro.
«Han skal igjen forbarme»,
frigjør fra vrede, harme
og er oss evig god!
Axel Remme
