Av John Skåland
(KOMMENTAR): Det er søndag 26. juni. I Oslo er det kalt sammen til en sørgegudstjeneste etter gårsnattens masseskyting i Oslo sentrum. Kronprinsessen og landets øverste politiske ledelse er til stede. Vi finner Støre, Vedum, Mehl, Trettebergstuen, Solberg og Melby. Kirkens ledelse er også på plass. «Vi roper til Gud», sier de ifølge VG. Men til hvilken Gud roper de?
Det kan i alle fall ikke være Bibelens Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. For Ham har disse menneskene for lengst vendt seg bort fra i og med at de har forkastet vår Skapers helt sentrale bud når det gjelder selve livets ukrenkelighet, og ikke minst at Han skapte to kjønn, til mann og kvinne.
Den kvinnelige domprosten Grasaas åpnet seremonien og uttrykte ord som klart går mot Bibelens ord om samliv.
La oss ta et lite og kort tilbakeblikk:
Fredag 24. juni gjør USAs høyesterett et vedtak som fører til at det blir innstramming på muligheten til å utføre abort. Vår kultur- og likestillingsminister Trettebergstuen går kraftig ut mot det amerikanske vedtaket og sier rett ut at hun er «forbanna». Tenk et slikt voldsomt uttrykk fordi noen vil skåne de mest uskyldige og forsvarsløse av alle: nemlig barna i mors liv! Og dette fra en norsk minister!
Dette er også dagen før den store såkalte «Pride-markeringen» i Oslo hvor det er planlagt en «Pride-marsj» som bruker å bestå av det mest ugudelige og løsslupne som finnes på det seksuelle torg. Mens lørdagen nærmer seg, er mange feststemte mennesker i Oslos gater og utesteder. Også svært mange såkalte «skeive». En mann med muslimsk bakgrunn, opprinnelig fra Iran, løsner mange skudd og dreper to mennesker og skader over 20. Han roper «Allah er stor» mens han skyter. Selvsagt er dette er svært tragisk hendelse – spesielt for dem som rammes mest.
Men hvordan takler våre myndigheter dette. Jo, stortingspresidenten, som selv er fra Iran og med muslimsk bakgrunn, uttaler at dette ikke har noe med religion å gjøre. (Selv om altså gjerningsmannen ropte «Allah er stor».)
Vår egen minister for likestilling, Trettebergstuen, går ut og snakker om at uskyldige mennesker er rammet. Ja, sant nok, men hva med dagen før da hun var så voldsomt «forbanna på USA» – hadde hun ingen omsorg og omtanke for de tusenvis av virkelig uskyldige mennesker som rammes av fosterdrap hvert år i USA? Nei da, for nå gjelder det det hun offentlig kaller «sine venner». Det er de som er rammet i Oslos gater. Egoismen er stor hos Trettebergstuen.
Og nå sitter de altså sammen i Oslo Domkirke, de ugudelige myndighetene og en fullstendig frafallen kirke. Sammen lager de et skuespill hvor følelser, musikk og taler skaper et tilsynelatende flott arrangement som kringkastes til folket. Det hele vakler på en rykende ruin hvor man har sagt farvel til Bibel og alt som bygger opp et sunt samfunn. Barna våre blir opplært i løgn om blant annet kjønn helt fra 1. klasse. Bibelen sier meget klart at Gud skapte menneskene til mann og kvinne. (1. Mos. 1, 27)
I dette spillet virker kirkens menn og kvinner med og pådrar seg selv et voldsomt ansvar fordi de ikke fortalte sannheten slik den fremkommer i Guds eget Ord.
Vi er dessverre kommet meget, meget langt på ugudelighetens vei i gamle Norge. Det som var rett, er nå blitt galt og motsatt. Men ennå er det nådetid og tid for omvendelse. Ennå står jordens skaper og roper ut sitt nådebudskap, også i Norge: Han ofret sin Sønn for at hver den som tror på Ham, skal bli frelst.
Ennå er det håp! Men alt tyder på at tiden heretter er meget kort i så måte. Snart vil Gud avslutte denne tid ved først å hente hjem dem som tror på Ham – deretter vil Han selv sette en stopper for den ugudelighet og utglidning som vi har vært vitne til nå i lang tid.
Jeg er nok redd for at for landet og folket vårt er det for sent. Men for det enkelte menneske er det ennå en mulighet til å vende om fra syndens vei og bli forlikt med Gud og gjort rede for å innta de Himmelske saler.