Av John Skåland
Jeg fikk gleden av å besøke Ukraina og Kiev i 2016. Vi kjørte også til Korosten og Shitomir. Det var en svært fin opplevelse å se deler av dette store landet, og ikke minst å få møte menneskene som bor der. Dagene i Kiev fikk vi tre fra Norge overnatte i leiligheten midt i sentrum – hos Nina og Terry (mor og sønn). Jeg husker vi også var utenfor Kiev og så på deres flotte landsted hvor de dyrket blant annet druer og andre vekster.
De siste dagene har jeg hatt mail-kontakt med Terry. Han skriver om sin nå gamle mor som er både svak og stresset på grunn av krigshandlingene i byen. De lever i intens spenning for hva som blir neste trekk fra russisk side. De er troende mennesker som setter sin lit til Gud også i denne situasjonen. De har heller ingen planer om å forlate blokkleiligheten i Kiev.
Det er grusomt å se hvordan raketter og bomber sprenges midt i denne flotte byen. I dag har vi sett eksplosjoner midt på Maydan-plassen hvor jeg tok mange bilder for seks år siden. I 2016 overvar jeg en stor høytidelighet ved Babij Jar hvor nær 34.000 jøder ble myrdet 29. og 30. september 1941. Det var her i byen den unge, jødiske jenta bodde – hun som jeg traff igjen som gammel dame på et aldershjem i Østfold for noen år siden. Her ble hennes mor myrdet, mens hun selv fikk flykte vestover og endte opp i Norge. Her er endeløse, tragiske skjebner.
Hvem skulle tro at krigen igjen er kommet til Europa. Det var vel Abba Eban som kalte Europa «dette forbannede, blodtørstige kontinent». Det ser ut for at han hadde helt rett. Ingen vet i skrivende stund hvordan enden på dette blir. Men vi tror at vi lever i den tiden når Israels Gud er i ferd med å avslutte nådens tidshusholdning. Og da vet vi hva som skal komme over denne jord når skaren av de troende er bortrykket hjem til Herren. Da fullendes den 70. åruke, som igjen skal avsluttes med en trengsel som denne jord aldri før har sett. Det er derfor av avgjørende betydning at hver enkelt av oss har vår sak oppgjort med Gud slik at vi står rede til å møte Ham hver tid og stund!
Om utgangen av krigen i Ukraina ender med våpenhvile og fred, noe som vi håper for folkets skyld, så vet vi likevel at vi nå er inne i tider som nok vil bli annerledes enn det vi før har sett. Menneskene, også i Norge, har forlatt Gud i kunnskap, og da overlates de til et sinn som ikke duger. Vi vil måtte høste det som nå sås inn i barnesinnet helt fra barnehage og grunnskole – en lærdom om blant annet kjønn som verken har rot i virkeligheten og langt mindre i Guds ord. Det er helt uhyggelig hva våre folkevalgte velger å ta inn i lovverket.
Hvem vet om Lebesbymannen får rett da han forutså at russerne tok Nord-Norge ned til Lyngenfjorden? Også den kjente pinsepredikanten Emanuel Minos hadde et syn her på Moi hvor han så russiske stridsvogner på hovedveien ved Moi. Myndighetene i Norge sier at det er ingen fare her i Norge.
Bare Gud vet hva framtiden vil bringe. La oss holde fast på Hans Ord som er urokkelig! Det er kun Guds ord som er 100 prosent å stole på!
Kommentaren er tidligere trykket i papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT
Trykkes hver måned – 500 kroner i året – abonner og les mer
E-post: karmelin@netvision.net.il