Av Vidar Norberg
Russerne er mestre i sjakktrekk. Overraskende trekk og frykt er et av Russlands beste knep for å nå sine mål. President Vladimir Putin er en dyktig spiller. Opplært i KGBs skole.
På den andre siden av bordet sitter Vesten og venter på USAs neste trekk. Den nåværende ledelsen med Joe Biden er like vankelmodig og desillusjonert som det britiske imperiet var før sitt fall. Det er ingen i Vesten som våger å stå opp. De vil heller stikke av eller skryte av sitt lederskap.
Dette spillet forstår Russland. Derfor er tiden moden til å fremsette sine krav om å få innlemmet Ukraina i Russlands interessesfære uten å løsne et skudd. Kan de dra med seg de baltiske land i dragsuget, er det Kremls sjakkmatt.
Verden ser ut til å skjelve for 150.000 russiske soldater som er oppmarsjert langs grensen til Ukraina. Men ifølge en finsk analytiker er dette ingen mobilisering. Det er en del av Russlands stående tropper som er ute på øvelse. Noe må de gjøre. De rasler med sabler og raketter for å skape frykt. Denne gang utenfor Ukraina.
Russland har en liten befolkning på 146 millioner mennesker. Økonomien bærer fortsatt preg av sovjettidens fiasko og nederlag. En militær mobilisering vil trolig ramme landet så hardt at det spørs om Russland vil ta en storkrig mot den vestlige verden. Men Russland kan blåse seg opp og kanskje skremme vettet av USA uten å løsne skudd. Da har Putin oppnådd sitt mål med sabelrasling.
Både Norge, USA og Israel er blant landene som skrekkslagne ber sine borgere om å reise hjem. Britene skal ha firt flagget og slukket lyset i sin ambassade. De russiske generalene må nok være både lattermilde og oppildnet av denne frykt som de har klart å skape i vestlige hjerter. Det kan jo hende at russerne kanskje snakker sant når de sier at de avviser en invasjon. De vil oppnå sine mål med frykt.
Litt over klokken fem lørdag ettermiddag snakket Vladimir Putin og Joe Biden sammen. Men om man sammenligner den alvorlige situasjonen som et sjakkspill, så spørs det om Biden noen gang har forstått spillet. Da er det fort å tape om man gir seg i kast med sjakkbrikkene. Biden har vel dessuten nok med korona, inflasjon og andre lyse ideer som i Afghanistan. Hvem bryr seg om Bidens trusler om sanksjoner. Ukraina trenger hjelp.
En av de politikerne som kanskje oftest har snakket med Putin de seneste år, er Finlands president Sauli Niinistö. Han sa i et intervju med Dagens Nyheter i Sverige at han er meget urolig for en krig i Ukraina. Den frykten kan nok være berettiget. Skuddet i Sarajevo var nok til å skape første verdenskrig. Et skudd kan sette verden i brann. Det vil nok Vesten unngå for enhver pris.
Vesten gav sine garantier til Ukraina for at de skulle gi opp sine sovjetiske atomvåpen. Da Russland tok Krim, viste det seg at garantiene ikke var verdt noe som helst. Det har nok Russland lagt merke til. Det skaper nok også fortvilelse i Kiev og frykt i de baltiske stater.
Mens Russland truer med hypersoniske raketter som angivelig skal senke det ene amerikanske hangarskipet etter det andre, så er norske militære, så vel som amerikanske, mest opptatt av «gender», homofili, pene klær og likestilling. Det sies at det reduseres på de fysiske krav for at kvinner skal få bli med i krigen. I møte med brutale russiske soldater kan nok virkeligheten bli mer grusom enn noen hadde tenkt.
Russlands president Vladimir Putin er, tro det eller ei, på enkelte områder en av de mest kristelige politikerne i verden. Han har sørget for forbud mot homofil propaganda mot alle under 18 år. I den dekadente vestlige kultur fremmer politikerne stolthet over alt det som går mot Bibelen. Pride er et eksempel. I gamle dager kalte man homoseksuell aktivitet for bløtaktighet. Man ser hvordan mennesker er blitt bløtaktige. De har mistet verdier og vett. Galskapen roper at man kan velge kjønn. Husk Sodoma og Gomorra.
En av årsakene til at Jerusalems murer ble revet og templet brent av kong Nebukadnesar, var at Israels folk var ugudelig og syndet. Gud reiste opp denne Babels konge til staff over synd.
Dersom Gud reiser opp en konge til straff over synd, er det ingen redning. Da forestår ild og kun ild. Det er det egentlige alvoret i denne sak.
Mennesker som er opptatt av å leve i fred med gudsfrykt og nøysomhet, burde heller gå på kne og be til Gud, «Han er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet». (Salme 103, 8)