Av Bjarne Bjelland
Svenska kyrkan sitt famøse vedtak om å utrede om Israel skal betegnes som en apartheidstat er en skam for kirken i Sverige. e Bjelland
Svenska kyrkan sitt famøse vedtak om å utrede om Israel skal betegnes som en apartheidstat er en skam for kirken i Sverige. Det politiske tankegodset som har preget den svenske kirke når det gjelder staten Israel kommer nå enda mer frem i lyset og viser at kirken i nabolandet vårt ikke har lært noe som helst de siste årene. Utredningen kirkemøtet er blitt enige om bør starte en debatt blant ledende politikere og det som er igjen av kirkegjengere i Sverige om hvorfor jødehatet er blitt så sterkt i kirken.
Jødene i Sverige har det vanskelig nok i Sverige om ikke også kirken skal gjøre denne byrden større. Vi har fra media alle fått informasjon om hvor vanskelig det har blitt å være jøde i Sverige.
I Norge er forholdet til Israel og jødene fra kirken ikke mye å applaudere. Det må være betimelig å spørre hvorfor ikke kirken i Norge og de fleste misjonsorganisasjoner ikke setter Israel og jødefolket sin betydning i Bibelen opp i både søndagsskoleundervisning og prekener til menigheten.
Er det ikke snart på tide for den norske kirke og flere kristne menigheter å revurdere sine holdninger mot jødene og Israel og la Bibelens ord om jødene komme frem fra talerstolene? Romerbrevet 9-11 sier mye om Israel. Guds løfter til Israel gjelder fortsatt og Israel er ikke forkastet av Gud selv om Israel forkastet sin Frelser. Paulus skriver i Romerbrevet 11 at jødenes forkastelse av evangeliet førte til frelse for oss hedningene.
I boken Jødehat, «Antisemittismens historie fra antikken til i dag», side 23 står det at «den prinsipielle antisemittismen oppsto med kristendommen som gjorde krav på å erstatte og fortrenge det gamle paktsforholdet. Begrepet om kirken slik den har utviklet seg blant kirkefedrene hadde så å si alltid en brodd mot dem som ikke gjenkjente Frelseren da han kom til jorden og som dermed mistet Guds bevåkenhet. Den teologiske antisemittismen dvelte sjelden ved «Kristusmorderne», men var desto mer opptatt av det nye gudsfolket, nemlig den kristne menighet, som gjorde det gamle gudsfolket til løgnere».
De første kirkefedrene var oppriktige troende mennesker som gjorde en stor innsats for å bringe budskapet om Jesus videre. De så nok ikke heller hva slags konsekvenser deres egne tolkninger overfor jødene og jødedommen kunne gjøre med det de sa. I dag er vi en helt annen situasjon og har fått et helt annet bilde av helheten. Derfor er det viktig at vi alle lærer av de feilene som ble begått den gang og ikke fortsetter å vandre videre i samme spor.