Av Jørgen Høgetveit
Nobelprisvinner Abiy Amhed (oromo – største stamme) ble valgt til Etiopias president for rundt to år siden. Og raskt og effektivt setlet han konflikten med Eritrea – som kanskje ikke Tigray var like fornøyd med. Verre var det at han i regjeringsdannelsen mer eller mindre skjøv ut det gamle statsbærende tigrayfolket som sammen med amharene, nabofolket, som var vant til å lede Etiopia og hadde tatt tunge tak for å knekke det grusomme Mengistustyret som kom til makten i 1974 og falt i ca. 1991. Men nå fikk en vestlig utdannet mann makten, og de opplevde seg overkjørt. Startet eget valg og vil styre seg selv uavhengig av sentralregjeringen. Det ble ikke tålt, og de følte vel at det kunne bli et oppgjør. De sikret seg derfor et stort våpenlager i nærheten av Mekele, hovedstaden. Så vidt jeg vet, er i alle fall amharene og vel også tigreayfolket av semittisk rot. Intelligente og kamptrente. I starten kom de nok på defensiven – men tok seg raskt inn igjen – deler av andre stammer slutter seg til dem – og nå truer de Addis Abeba og sentralregjeringen. De står nå ca. 30 mil nord for byen – og har dannet ordinær hærmakt. USA har vært tålmodige, men uroen alarmerer nå USA som begynner å reagere overfor sin solide allierte som Etiopia har vært til nå. De kan ikke finne seg i at FN ikke får drive nødhjelpsarbeid med forsyninger etc. – men blir tatt og utvist fra sultområdene. USA tenker på å boikotte både Eritrea og Etiopia. USA har også andre interesser for å holde ro på Afrikas Horn. Helt syd i Somalia har Al Shabaab en al Qaeda-linket terrorbase. De gjør sine raid inn i Kenya o.a. steder. USA vil gjerne holde kontroll med dem. USA fløy for noen år siden en rekke droner – til Syd-Etiopia som ligger litt tilbaketrukket både mot disse terroristene – men og mot de store strategiske interesser mot Rødehavet og Sues og Midt-Østen.
Men farligere enn dette er at nå utnytter Egypt Etiopias kaos og økende konflikter – som Etiopia gjorde det under Den arabiske våren – i 2011 da Egypt lå nede. Storkonflikten gjelder vannet i Blå-Nilsen:
I tusener av år har Blå Nilen med kilde i Amharland i Nord Etiopia vært den sikre livskilde for Egypts sterkt voksende befolkning – nå over 100 millioner. Vannet fra Nilen er liv og død for egypterne. Men det er det også for tigray- og amharfolket som har vært utsatt for tørke og sult og fattigdom i århundrer. Sist, den store sultkatastrofen på begynnelsen av åttitallet hvor det sultet i hjel ca. é million mennesker. Den etiopiske ledelsen skjønte at nå måtte landets ressurser tas i bruk – ikke minst vannet i fra Tanasjøen og Blå-Nilen som gir ca. 85 prosent av vannet og det rike slammet til Nilen og Egypt. De trenger vannet til el-produksjon og landbruksvanning for å skaffe seg mat og vann til befolkningen. Da måtte det en stor dam til men det var et topp risikabelt politisk prosjekt. Ingen eksterne finansielle krefter stilte opp – så vidt jeg har registrert. Derfor ble det en «folkets» finansiert dam. Og regjeringen fant det rette øyeblikk å starte opp: Den arabiske våren i 2011 – der Egypt også ble innblandet med stor uro og problemer og var mer eller mindre handlingslammet.
Dammen nærmer seg ferdiggjøring: ca. 170 meter høy med et basseng på ca. 25 millioner og har nå blitt fylt opp gjennom to regntider. Afrikas høyeste dam – med enorme vannmengder. Egypt raser og vil ha kontroll – men noen avtaler til d.d. er ikke kommet i stand. De ruster på begge sider – og det er da situasjonen blir farlig for Etiopia som går mot kaos. Men strid om denne store oppstrømsdemningen kan også bli livsfarlig for Egypt. I syd mot Moyale og grensa mot Kenya har de marsjert opp vaktstyrker mot Etiopia. Det sier jo litt om hvordan Kenya vurderer situasjonen. Imidlertid er det rimelig ro i prosjektområdene en planla programmer i 1974/75.
Hva dette vil ende opp i – om avtaler og fred ikke kommer i stand – er ikke vanskelig å skjønne. Det står om vannet og livet for begge nasjonene på over 100 millioner i hver nasjon. Men hvordan utviklingen videre vil bli – er verre å forutse.
Mye tyder på at man befinner seg langt inne i bibelske perspektiver. Interessant er det å se at professor Terje Tvedt, som er en internasjonalt topp ekspert på vannveiene i Midt-Østen, på side 37 i sin store bok om Nilen, siterer et lengre avsnitt fra profeten Esekiel 29 om Egypt ødeleggelse. I det hele er det vel verdt å lese det og Esaias kp. 19 m.fl. Trenger du mer informasjon om dette perspektivet, er «Etiopia i Bibelen» av P. A. Bredvei meget nyttig lesning. I alle fall startet det store og mektige endetids signal i Etiopia da revolusjonen startet 12. september 1974 Esaias 43 utviklet seg foran øynene våre, og de etiopiske jødene rundt Tanasjøen ble godkjent som jøder og begynte på aliyha (oppgang) til Jerusalem (Israel). Nå er snart alle i Israel!