Av Sara Rivai
Under de jødiske høytider synges eller leses Hallel-salmene ved morgenbønnen. KARMEL var til stede da lovsangene ble sunget under løvhyttefesten i Har Nof i Jerusalem.
Hallel-salmene fra 113 til 118 i Salmenes bok er tatt med i den jødiske bønneboken «siddur». Hallel betyr lovsang. Det er vanlig å synge Hallel-salmer både ved nymåne og på høytidene. Når det ikke er sabbat, bruker man instrumenter, ofte gitar. Flere kan være med å spille til sangen.
Nå under løvhyttefesten har man med seg de fire sorter som man finner i lulavbuketten. Det er palmegren, myrte og piletre i tillegg til en etrogfrukt. Denne lulavbuketten holder man i hånden og synger, ber og danser med den. Dette er ekstra festlig. Hallel-lovsangen er full av glede. Derfor ønsker man «chag sameach» – gledelig høytid!
Det var Zalman Shtuv som hver dag under løvhyttefesten ledet Hallel-sangen i en synagoge i Keren Kayemet-gaten i bydelen Sharey Chesed.
I bønneboken siddur står det: «Vi vil prise deg Gud for alle dine gjerninger, de rettferdige som gjør din vilje og hele ditt folk Israels hus vil med glede takke og opphøye ditt navn og krone deg til å være vår konge. Det er godt å takke og prise ditt navn, for fra evighet til evighet er du Gud. Velsignet er du Gud.»
Så avslutter man sangen. En del fortsetter med å synge og danse (hoppe/trippe).