Av Vidar Norberg
Norge bør følge nøye med hva som skjer i forholdet mellom USA og de europeiske NATO-landene. Man kan på sikt bli nødt til å velge mellom en vaklende europeisk forsvarsallianse eller en anglosaksisk supermaktallianse.
Det var et slikt dilemma Australia sto overfor da de kansellerte 12 konvensjonelle ubåter fra Frankrike og valgte et samarbeid med USA og Storbritannia for å bygge minst åtte atomdrevne ubåter til sitt eget forsvar.
Det nye samarbeidet har fått navnet Aukus som står for Australia, United Kingdom (Storbritannia) og USA. Aukus vil knytte de tre landene sammen. Dermed er Australia med i en atommaktallianse hvor de trolig kan hente hjelp. Under Kinas militære opptrapping i havområdene ble Frankrike for lett og de franske ubåtene for gammeldagse. Australia føler at de måtte sikre seg mot kinesisk imperialisme og valgte USA og Storbritannia.
Når USA og Storbritannia har valgt Australia fremfor Europa i ubåtsaken, så skyldes det ikke minst at begge nasjoner vil demme opp for kinesisk imperialisme. USA er ikke like enerådende som i sine velmaktsdager under den kalde krigen. Amerikanerne trenger Australia. En flåte av australske, atomdrevne ubåter med britisk og amerikansk teknologi vil knytte landene tettere sammen. EU er ikke helt å stole på. Tyskland vil bli stadig mer avhengig av energi fra Russland. Frankrike er en fallert stormakt.
Foreløpig trenger USA også radaranleggene i Vardø som etter alt å dømme ser langt inn i Russland. Amerikanerne vil ha sine ubåter i Nord-Norge og trenger en liten «base» i Troms. USA både kan og vil betale Norge for det. Litt av denne betalingen er en allianse som gjør at USA kanskje kan komme Norge til unnsetning om det skulle oppstå en krise. Venter Norge på EUs såkalte kamp- eller utrykningssstyrke, er en krig på norsk jord trolig over før de får pakket stridssekk og pusset våpen nede i Europa. Dette er den realpolitiske realitet når Norge skal velge side.
Dessuten har historien lært at Norge ikke har stort å hente fra de gamle kolonimaktene. Det er de som har forsøkt og forsøker å tiltvinge seg verdier fra Norge. De vil sikkert forsøke det igjen.
Krise USA–EU
Mens planene for den militære alliansen Aukus skrider fremover, bruker EU sin tid til stadig sterkere angrep mot USA, Storbritannia og Australia. EUs utenriksministere som nylig møttes ifølge i New York, uttrykte solidaritet med Frankrike.
–En av våre medlemsstater er blitt behandlet på en måte som ikke er akseptabel. Derfor trenger vi å få vite hva som har skjedd og hvorfor, sa EU- kommisjonssjef Ursula von der Leyen.
Frankrikes utenriksminister Clement Beaune hilste EUs støtte velkommen. Han sa at dette er en europeisk sak, ikke bare en fransk sak. Han sa at dette også er en erosjon i tilliten til Storbritannia etterr brexit.
Tirsdag gikk Tyskland ut med støtte til Frankrike, som tidligere trakk hjem ambassadørene i USA og Australia i protest mot at ubåtavtalen Frankrike–Australia ble skrinlagt.
–Vi trenger alle å sette oss ned ved bordet. Tapt tillit må gjenoppbygges, og dette vil åpenbart ikke bli lett, men vi vil komme med konstruktive bidrag, sa Tysklands minister for europeiske saker, Michael Roth.
Litauens viseutenriksminister Arnoldas Pranckevicus snakket om transatlantisk mistillit.
Det skal ifølge Reuters også være mistillit mellom de europeiske NATO-landene og USA på grunn av mangel på kommunikasjon under den kaotiske tilbaketrekningen fra Afghanistan.
Litauens viseutenriksminister Arnoldas Pranckevicus snakket om transatlantisk mistillit.
Ubåtsaken
Striden startet da Australia kansellerte en avtale fra 2016 om 12 konvensjonelle dieseldrevne ubåter til 40 milliarder amerikanske dollar. Nå skal prisen være oppe i rundt 65 milliarder. Nye krav fra Frankrike og forsinkelser førte til at Australia gikk til Storbritannia og USA som tilbød Australia å bygge moderne, atomdrevne ubåter. Det er bare seks land i verden som har teknologi for slike fartøy. Dette er første gang siden 1958 at USA har delt slik teknologi med noe annet land.