Av Axel Remme
Gratulere med nasjonaldagen! Vår festfylte vårdag som samler folket til felles glede. Denne spesielle og betydningsfulle dagen til minne om Norges grunnlov, som ble vedtatt 17. mai 1814 på Eidsvoll, har vært feiret med barnetog helt fra 1870. Vi holder landets dag i vårkraftens tid, i rammen av nyfødt blomsterflor og vakker fargeprakt.
«Nå mens våren bringer livets vekst i dagen / og en løynt kraft viser evnen sin som best, / er det som naturen sterkt forkynner saken: / Vi skal regne med den skjulte i vår fest!» Ax.
Om 17. mai kan en si som det står i Salmenes bok 118, vers 24: «Dette er dagen som Herren har gjort, la oss fryde oss og glede oss på den!»
Dette er dagen. Fedrelandets dag. Nasjonaldagen. Norges gode festdag. Dagen som gjelder landet og folket, freden og friheten, det felles vi samles om, gleder oss over og har ansvar for.
Dette er også dagen for takknemlighet mot dem som gjennom ulike tider, ofte i fattigdom, mangel og slit trofast bygde landet til den velferdsstat vi får leve i. Som salmedikteren Anders Hovden beskrev det: «Her ned i grunnen svitten rann, trufast åt fedrane våre. Her dei sin heim og hugna fann, dogga med smil og med tåre. Her har det flødt ei såkornflod, varm av vårt beste hjarteblod. Her har me grorbotn å veksa.»
Ja, dette er dagen for takknemlighet mot våre formødre og forfedre, som med plikttroskap og livslang arbeidsinnsats kjempet for de gode kår de siste generasjoner har hatt. Hvor godt de fleste av oss har det, burde være blant takkegrunnene for denne dagen. Men også en påminnelse om våre plikter overfor dem som enda strever tungt i vårt samfunn.
Dette er også dagen hvor vi særskilt skal minnes med takk alle dem, som når det krevdes, «for dets fred slo leir». Og satte livet inn for den frihet vi nyter. Den kjente og ukjente soldat, sjømann, frihetskjemper som stadig levde i livsfare, og de mange som måtte dø i kampen for freden.
Men ikke minst er dette også dagen for å takke Gud for landet og folket. Med den erkjennelse Elias Blix minner oss om i fedrelandssalmen: Vil Gud ikkje vera bygningsmann, me fåfengt på huset byggja. Vil Gud ikkje verja by og land, kan vaktmann oss ikke tryggja. Derfor ber vi: «Så vakta oss, Gud, så me kan bu i heimen med fred og hygja!»
Ja, er dette dagen å ta på alvor Bjørnstjerne Bjørnsons ord, som vi særlig i dag synger over hele landet: «Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud! Landet ville Han beskytte, skjønt det mørkt så ut. Alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grett, har den Herre stille lempet, så vi vant vår rett.»
Festdagen 17. mai er en ekstra påminnelse om å takke Gud for folk og land, Grunnlov og trygghet, og fred med frihet. For også de gode festdagene våre er en gave fra Ham, som apostelen Jakob minnet slik om: «All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far.»
Samlet på Grunnlovsdagen til fest har vi den erkjennelse som det siterte bibelverset fra begynnelsen gir med ordene: «dagen som Herren har gjort». Den er ikke blitt til av seg selv eller kun ved menneskers ønsker og innsats. Men den er gitt eller gjort av Herren. Ved Hans nåde og vilje, Hans forsyn og trofasthet, makt, vern og bønnhørelse. Han ga fedrene visdom til å ta gode valg for land og folk, tro og mot til å gi akt på Hans ord og rettferdige, demokratiske ordninger.
Vi er alle en del av det norske samfunn, med de goder og plikter det gir. Dermed er vi også medansvarlig for hvordan det utvikler seg. Nå rokkes det stadig mer ved det grunnlag vår nasjon har bygget på i tusen år. En er i ferd med å fjerne kristen tro og lære som fundament. Det viser seg særlig i nye lovordninger for ekteskap, hjem og familie. Og ved de stadig verre lovforslag for utvidelse for å gjennomføre abort. Fra venstreradikalt hold vil en tillate at kvinnen selv kan bestemme å ta livet av fosteret helt inntil 22 uker. Hvilken urett og skjensel mot barnet i mors liv, som en vil frata både livsrett og forsvar! Det er spott både mot Gud og mennesket!
Denne vanære mot livet er et rop til oss på Grunnlovsdagen om synd og forfall. Det viser seg tydelig ved lover og ordninger som fastsettes for vårt samfunn. Vi er i en oppløsnings tid! Fordi Bibelen avvises som autoritet og normgiver for hva som er rett og godt for mennesket. Det influerer radikalt på lovgivning, undervisning og veiledning for den oppvoksende slekt. Derfor må det advares mot alle de krefter som undergraver menneskets verd fra unnfangelsen av!
I denne situasjon skal vi være oss bevisste bedehusets og misjonsfolkets store betydning i arbeidet for å opprettholde vår største kulturverdi: kristentroen og kristensamfunnet. Nasjonaldagen er en påminnelse om og tilskyndelse til å fortsette Bibel-forkynnelsen, undervisningen og oppbyggelsesarbeidet, tuftet på Den hellige Skrift. Og bønnen om Guds beskyttelse av fedrelandet.
