Av Axel Remme
Ordene i overskriften er fra lidelseshistorien (Joh.19,18). Jesus ble korsfestet midt imellom «to ugjerningsmenn» (Luk.23,32). Han hadde syndere nær seg også i døden. Vantroen og spotten fulgte etter til siste stund, men også bønnen. Slik måtte endog eksekveringen av dommen over Jesus på Golgata tjene forkynnelsen av Hans frelsesgjerning.
Påskens evangelium er åpenbaring om at Jesus gikk midt imellom mennesket og Skaperen og ble rammet av Guds vrede over synden. Lidelseshistorien avspeiler ikke bare menneskers vantro, mørke og motstand mot Gud. Den viser også at Gud dømmer og straffer synden. Og «straffen lå på Ham, for at vi skulle ha fred» (Jes.53,5). Med ordene «skje din vilje», bøyde Jesus seg under Guds hellige vilje og krav.
Mellom Gud og mennesker var Jesus og gjorde opp en gang for alle og for alltid. Hans liv og død var stedfortredende. Ved sitt liv, sin gjerning og sitt offer utslettet Han skyldbrevet. (Kol. 2,14). Apostelen Johannes formidlet denne sannhet sterkt med disse ord: «Han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens.» (1.Joh. 2,2 og 4,10)
Men Jesus står midt imellom også når den onde angriper. Getsemane- og Golgata-kampen gjaldt det avgjørende oppgjør med ondskapens fyrste. Derfor er det seier over djevelen for den som i tro setter sin lit til Jesus. For Han er alltid imellom med vern og styrke.
De to som hadde Jesus imellom seg på korset, hånte Ham begge til å begynne med, som også folket gjorde (Mark. 15,29–32). Men den ene ugjerningsmannen kom etter hvert til sann erkjennelse. Både det at han var skyldig, men også erkjennelsen av at han nå hadde med Gud å gjøre. I sin ytterste nød ba han Jesus om å bli husket på når Han kom i sitt rike. Han fikk bønnesvar med det samme: «Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis!» (Luk. 23,39–43)
Om livet er misbrukt og misgjerningene mange, frelser Jesus den som vender om og tror. Selv i livets siste stund hører Han de få og enkle bønneord, tar imot den som ber, og gir håp. For Han var midt imellom den hellige Gud og det fortapte menneske. Som sonoffer og befrier fra alle våre synder. Nær og nådig som på Golgata! – «for å føre oss frem til Gud» (1.Pet.3,18). Så stor er frelsen, så nådig er Gud, så nær er Frelseren!
Han forsonet
Han forsonet!
Tordnekronet,
bar han skylden vår til dom.
Nå det gjelder:
intet feller
den som tror og vender om.
Kristus såret,
lydig båret
straffen og for alle led.
Kun den ene,
hellig, rene,
kunne være i vårt sted.
Kjærligheten,
nåden, freden,
brakte han ved soningsdød.
Og hans seier,
som vi eier,
har vi fritt i all vår nød.
Jesus lever!
oppstått, hever
livets håp for mennesket.
Ikke beve,
fred med dere!
Sa han både hørt og sett.
Axel Remme
—
Se hen til det
Se hen til det som alt er gjort
når du vil nåde finne.
Tross all din synd av smått og stort,
kan du Guds frelse vinne.
Se hen til at «det er fullbrakt!»
Da Jesus for deg døde,
ble veien til Guds rike lagt,
betalt all skyld og brøde.
Se hen til løftene han gav,
din frelser med vil være.
Hans trøst og kraft er støttestav,
når du må byrder bære.
Se hen til håpet Jesus gir
om evig liv og seier.
Hver den som tror og tro ham blir,
Gud selv til målet leier.
Axel Remme
