Av John Skåland
I uminnelige tider har mannen og kvinnen hatt ulike roller i familie og samfunn. I vår vestlige kultur, som bygger på en jødisk/kristen grunnvoll, har utøvelsen av disse rollene i stor grad fulgt et bibelsk mønster. Selvsagt finnes det mange dårlige eksempler opp gjennom historien hvor mannen har utnyttet sin posisjon, og også tilfeller hvor samfunnet på en feilaktig og ubibelsk måte har prioritert mannlige interesser. I så måte har det vært noen positive trekk med utviklingen de seneste 50 årene.
Men den store utviklingen på likestillingsområdet som har funnet sted de seneste 50 årene, må karakteriseres som nesten entydig negativ sett ut fra et bibelsk og historisk perspektiv.
I Norge var Gro Harlem Brundtland en frontfigur i denne kampen for likestilling – ikke minst i kraft av å være kvinne og statsminister. Lover og forskrifter har siden 1970-tallet i høyt tempo blitt innrettet på «den nye tid» hvor alt skulle bli så meget bedre:
• Ugudelig indoktrinering i barnehage og skole.
• Fjerning av kristendom i det offentlige rom.
• Erstatte Guds lov med menneskeskapte lover.
• Alle kvinner ut i arbeidslivet – helst 100 prosent stilling.
• Frigjøre kvinnen fra hjemmet slik at hun blant annet kan skille seg lettere fra mannen.
• Alle barn i barnehage og SFO.
• Og så videre…
Vi ser resultatene mer og mer for hvert år som går:
• Barnevernutgiftene eksploderer i kommunene.
• Familiene går i oppløsning med påfølgende problem.
• Endeløse utfordringer med barn som ikke har fått en naturlig og god oppvekst.
• Ikke lenger to kjønn, men mengdevis av definerte og udefinerte kjønn.
• Ekteskap mellom likekjønnede.
• Regnbueflagg vaier rundt på rådhusene.
Hjemmet, som er et hovedfundament i vårt samfunn, er i ferd med å bli fullstendig ødelagt. Det må jo bli slik når mor sin rolle mer eller mindre er blitt fjernet. I våre kristne sammenhenger er det i dag massevis av talere og predikanter hvor den ene hopper høyere enn den andre på talerstolen. Men grundig, bibelsk forkynnelse er nesten blitt borte i vårt kjære fedreland.
Denne utviklingen i våre kristne sammenhenger har pågått i mange år alt. Men i senere år er den også nådd de såkalte konservative menigheter og organisasjoner.
I seneste nummer av IMF sitt organ «Sambåndet» kan vi med egne øyne se hvordan ledere i en organisasjon vakler ut mot frafallets stup med høylydte rop og mange unnskyldninger som grunnlag for å skifte kurs i synet på mannens og kvinnens plass i forsamlingen. Til og med Hans Nilsen Hauge brukes som brekkstang for å fremme likestillingens totale krav i Guds forsamling. Det er skremmende.
Verden har dette året blitt rystet av koronaepidemien. Kan det være et varsel fra Gud om at folket må vende seg til Ham? Nylig sa en taler på bedehuset at han så langt ikke hadde sett noen tegn til at folket vil omvende seg etter korona. Og det har han nok rett i.
En Israel-venn ringte meg forleden og sa at nå hadde verden fått 9/11-tragedien i USA. Det ble ingen omvendelse. Nå har korona rammet hele verden på en effektiv måte. Fortsatt ingen omvendelse. Hva skjer videre om Himmelens Gud griper inn for tredje gang ??
For egen del er jeg overbevist om at alt vi nå ser, bare indikerer at nådens tid går mot sin snarlige avslutning. Jesus kommer og henter hjem alle sine. Det er denne hendelse vi som troende mennesker bør se frem til – nettopp fordi dette er VÅRT SALIGE HÅP!
Artikkelen er fra papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT
Tegn abonnement for 2021 og få KARMEL gratis ut året.