Av Axel Remme
«Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.»Rom. 8, 16
«Ånden selv». Vi feirer Åndens høytid. Hans komme, veldige nærvær, vidunderlige nyskapende gjerning, meddelelse av sin kraft og inspirasjon. Høytiden gjelder «Ånden selv». Merk deg dette uttrykk. Ham som vi bekjenner i tredje trosartikkel med personlig form: «Jeg tror på Den Hellige Ånd». Den tredje person i Guddommen.
«Ånden selv» gjør at vi både gripes av og griper Guds ord, og endog begriper noe av det. Ånden skaper tro på alt Guds ord, slik det er gitt oss i Bibelen, så vi ikke legger til eller trekker fra noe. Han overbeviser «om synd og om rettferdighet og om dom». (Joh. 16, 8) Han åpenbarer, forklarer, lærer, veileder. Så vi kan kjenne «Den sanne» og den sannhet som frigjør.
«Ånden selv vitner», sier dette skriftord. Beretningen i Apostlenes gjerninger 2. kapittel om «pinsefesten dag» er vel den spesielle skildring om Åndens eget vitnesbyrd. Det skjedde ved tegn i naturen, ved syner og språkunder. Og ikke minst ved tydelig, åndsfylt og vekkende forkynnelse, som folk fra forskjellige land fikk høre, forstå og ta imot.
Ånden har vitnet både før og etter den første pinsedag i Jerusalem. Men da kom Han og skapte den kristne kirke, Kristi menighet på jord. Siden har Ånden vitnet gjennom den i alle tider. Uopphørlig og overalt hvor Guds ord lyder klart og rent, vitner Ånden.
Når Ånden vitner, forkynnes både loven og evangeliet. «Hele Guds råd til frelse». Og da ser vi vår synd. Den tynger og sårer. Men vi får også da se Jesu Kristi frelse, som er ferdig for alle! For Ånden ånder på oss så Ordet blir levende. Ikke slik at Guds ord trenger nytt liv, det «er levende» (Hebr. 4, 12) Men vi trenger Åndens hjelp til å se, gripes og ta imot. Som vi ber med salmeordene: «Livets ord du selv forklare, så det virker hva du vil. La oss her dets kraft erfare. Fyll vår sjel med hellig ild.»
Når det skjer, sier vi «amen!» med hjertet og iblant også med munnen. Og: «Gud være lovet!» Slik sanner vi det vi har hørt, takker for det, tar imot det og styrkes ved det. For Ånden vitner, så Ordet «skaper det det nevner».
Hvor godt det er når Ånden vitner med vår ånd. Det er høytid! Det er pinse! Med åpenbarelse, lys og tro. I slike stunder opplever vi «den følbare nåde». Den uforklarlige, Guds fred med Kristus-nærhet og glede. Og med påminnelser om det som er sagt om Ham og av Ham. Det var noe av dette «Emmaus-vandrerne» uttrykte, da Jesus hadde åpenbart seg for dem, og de grepet av opplevelsen utbrøt: »Brant ikke vårt hjerte i oss da Han talte til oss på veien».
«Ånden selv vitner sammen med vår ånd». Hans vitnesbyrd lyder ikke bare i forsamlingen, når vi hører Guds ord forkynt. Heller ikke kun når vi leser i Bibelen og oppbyggelige betraktninger. Men i tillegg vitner Ånden sammen med vår ånd. Han er ikke bundet av om vi kan høre og lese eller være til stede i en forsamling. Han taler også direkte til vår ånd. For Den Hellige Ånd er flyttet inn i den Kristus-troendes hjerte. Da er Han virkelig på innersiden av vårt liv.
Her holder Han vitnemøte hos oss. Så vi blir viss om det viktigste: barnekåret hos Gud. Hans vitnesbyrd veileder, inspirerer og styrker slik at vår egen ånd kan vitne sant om vårt forhold til Ham. Og Han gir visshet om at vi er Guds barn. Da er Guds Ånds og den Jesus-troendes ånds vitnesbyrd samstemt. De «vitner sammen», det samme. Dette viser at vi da står i et dypt personlig forhold til Den Hellige Ånd.
Det er altså vissheten om frelsen, barnekåret hos Gud, det gjelder. Ingen kan bli viss om det uten Guds Ånds vitnesbyrd i hjertet. Det skjer ikke ved menneskets egen ånd, men alene ved Åndens makt og vitnesbyrd.
Her ser vi at Gud vil ha frelsesspørsmålet opp hos oss på det innerste og mest personlig plan. Så nært og dypt at det fører til felles vitnesbyrd om saken. Slik at vår egen ånd vitner sammen med Guds Ånd om frelsesvissheten. Han vil ikke at noen bare skal være et religiøst menneske. Eller kun ha kristelige interesser og en ytre tilhørighet til troen på Jesus. Gud vil heller ikke at Hans barn skal leve i uvisshet om sitt forhold til Ham. Men at vi kan si og synge av hjertet: «Jeg er Guds barn! Jeg er Guds barn! Det er min lovsang: Jeg er Guds barn! Elsket av Gud, Frelserens brud. Tenk, å få være Guds barn!»
Himmelsk talsmann
Åndens Herre og veileder,
himmelsk talsmann, Ordets tolk,
som forklarer og bereder,
Guds rike i alle folk.
Vær hos oss med kraft tilstede.
På din frelses vei oss lede.
Visdoms Ånd, Guds åpenbarer,
overtyd og vekk oss så,
at vi mottar og bevarer
sannheten du lar oss få.
Gjemt i hjerte, på den grunner
og med håp mot løftet stunder.
Guddoms Ånd, overbeviser
om vår synd, Guds rettferd, dom.
Frigjort hver den Jesus priser
som har mottatt nådens kom.
Lær oss, Herre, kjærligheten.
La oss preges av Guds-freden.
Avdekk vantros gift og fare,
Hellig Ånd, la Ordets skinn
avsløre all list og snare
som blir lagt for våre trinn.
Du allviter, lærer, trøster,
gi at Åndens frukt vi høster!
Axel Remme
