Av sivilagronom Lars Arne Høgetveit
(10.03.2020): Det er for lite kunnskap om i hvilken periode mennesker som er virussmittet, er smittebærere også når det gjelder COVID-19. Samtidig vil mange kunne ha ingen eller svake symptomer som vanskelig er å oppdage.
Redaksjonen ble i går tipset av en barnelege/spesialist i barnesykdommer (blant annet astma og allergi) om en fersk litteraturundersøkelse om COVID-19, https://www.europeanscientist.com/en/article-of-the-week/covid-19-a-survey-of-the-scientific-literature/ Og der kommer det blant annet frem et par viktige opplysninger. Inkubasjonstiden (tiden fra smittet til symptomer oppstår) ligger i snitt fra 4,8 til 7,4 dager – men fem prosent har over 12,5 dagers inkubasjon. Det opplyses videre at denne virussykdommen har potensialet i seg til at én person kan smitte mer enn tre andre personer (og kanskje enda flere) og dermed er mer smittsom enn spanskesyken var det.
Hovedpoenget med denne artikkelen er å peke på det som nå begynner å gå opp for flere og flere, nemlig at det er de gode gamle smitteforebyggende tiltakene som vil virke. For det første og viktigste er å redusere risikoen for å bli smittet og dernest benytte tiltak en har tilgjengelig for å redusere smitterisikoen ytterligere der en må ferdes.
Redusere muligheten for å bli smittet
Det betyr at en skal vurdere strengt nødvendigheten av tilstedeværelse på ulike arrangementer og der det er mye folk samlet og på steder det er mye folk innom i løpet av en dag. Flyplasser, hoteller, kollektiv transport og butikker vil da være noe av det som først en tenker på.
Tiltak der en må ferdes
God håndvask med såpe (hyppighet ved behov) er et effektivt tiltak mot nedsmitting. Det vil jo da også være veldig riktig tenkt at en FØR en går inn på en jobb eller på en skole, spriter hendene sine og så vasker dem når en er inne. Det å prøve å desinfisere seg FØR en går inn på steder som skal være smittefrie hører med til generelt smittevern. Det samme prinsippet gjelder inn i eget hjem og ved butikkbesøk, men ut av en butikk må en desinfisere hender på nytt. (Bruk en alkohol prosent rundt 80 – de fleste Antibac har 85 prosent, men en del billig desinfeksjonsmidler kan være så lave som 55 prosent og virker dårlig mot en del virus.)
Jevnlig spriting av mobilen er også et viktig tiltak slik mobilen i dag benyttes. Det er samme tanke som ligger bak at en har et ekstra fokus på renhold av dørhåndtak, toalett, kraner, håndhånkler, vaskekluter o.l. steder som benyttes mye av flere gjennom dagen.
Unngå videre å hoste på andre, ikke berør munn/ansikt med hendene, la vær å håndhilse, hold noe avstand til mennesker. Videre vil alltid nok søvn og et godt kosthold øke motstandskraften i ethvert menneske mot infeksjoner.
Barn er selvfølgelig en utfordring – men det er de samme prinsippene der som for voksne å prøve å få til en god gjennomføring av enkle smitteforebyggende tiltak. En fornuftig oppfølging gjennom dagen på tiltakene over krever ikke så mye mer enn fem minutter per dag – men det krever en bevisstgjøring.
De fleste vil daglig omgås personer med ulik grad av nedsatt immunsystem og eldre som er ekstra utsatt for å bli alvorlig syke – det er et alvor i seg selv! Og skal en tenke på det mer trivielle å bli tvangssatt i hjemme karantene i 14 dager (inkl. familie) slik Norge nå praktiserer det – er jo det heller ikke noe å trakte etter.
Når slike pandemier starter, settes det ofte i gang forskning for å finne vaksiner. Disse skal en advare mot fordi slike vaksiner altfor ofte ikke er utprøvd lenge nok til å få nok kunnskap om bivirkningene. Et dramatisk eksempel i så måte er bare 11 år gammelt. I 2009 tok mange svineinfluensavaksinen, selv om det var mye informasjon som tilsa at vaksinen var svært usikker med hensyn til bivirkninger, og den var lite utprøvd. Staten sa den var sikker, og i ettertid er det utbetalt 238 millioner i erstatning til nordmenn for skader etter vaksinen, og rundt 550 personer ble alvorlig skadet inklusive narkolepsi. Vi har dessverre også flere slike skandaler noen år svineinfluensavaksinen.
Konklusjonen er at en skal:
1. redusere faren for å smittes så mye som mulig.
2. sikre god hygiene der hvor en må ferdes.
Gud i hverdagen – et viktig tiltak alle dager
Så vil dessverre de færreste tenke på at Guds engler gir englevakt for livet her nede på jorda i den tid vi lever her. Og Han har bedt oss be og minne Ham om beskyttelse gjennom hverdagen på alle områder også pandemier. Det er mange eksempler oppigjennom verdenshistorien om Guds inngripen i både nasjoner og enkeltmenneskers liv – så glem ikke det! Bare det at vi lever og kan leve her på jord, er et under – så skjørt som livet er!
Artikkelen er hentet fra Kommentar-avisa.no
Jødiske samfunn ble mindre rammet av svartedauen i 1348, for 700 år siden, fordi jødene vasker hendene før de ber og spiser. I tillegg badet de en gang i uken. Men de fikk skylden for svartedauen fordi de ikke ble så hardt rammet som kristne.
Bildet er fra løvhyttefesten i Jerusalem