Av Vidar Norberg
Jerusalem er blitt en tumleskål for USAs president Donald J. Trump. Han følger i sine forgjengeres fotspor. Bill Clinton, George W. Bush og Barack Hussein Obama har alle satset på Oslo-avtalene. De har forsøkt å dele Jerusalem og å gi terroristorganisasjonen PLO en stat i det bibelske kjernelandet i Judea og Samaria i håp om fred. Forsøkene har ikke resultert i annet enn falsk fred med muslimsk terror og vold.
Nå har president Trump lansert det han kaller «århundrets plan». Det er en ny variant av Oslo-avtalen. Israel skal gi opp mesteparten av Judea og Samaria. De får 30 prosent av C-områdene, som de alt kontrollerer, dersom de gir PLO en stat og enda mer land i Negev. Man kan vel si at det Trump har presentert, er et plagiat fra Oslo-prosessene, akkurat som det Clinton, Bush og Obama presenterte i håp om ære og berømmelse.
Århundrets plan på 181 sider legger ifølge Trump opp til at Israel fortsatt skal ha Jerusalem som sin udelte hovedstad. Samtidig skal terroristorganisasjonen PLO få en hovedstad i den østlige delen av Jerusalem. Dette minner mest om dobbeltspill. Selv om en palestina-arabisk hovedstat skulle ligge utenfor sikkerhetsmuren, er det fortsatt en del av Stor-Jerusalem.
Det ser ut til at spørsmålet om å dele Israels land er blitt en besettelse for amerikanske presidenter. Også for Trump. Skriften taler om dette:
«Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkeslagene rundt omkring. Når Jerusalem blir kringsatt, skal det også gå ut over Juda. Det skal skje på den dag at jeg vil gjøre Jerusalem til en løftestein for alle folkene. Alle som løfter på den, skal såre seg selv. Ja, alle jordens hedningefolk skal samle seg mot det.»(Sak. 12, 2–3)
Jerusalem er blitt en tumleskål for USA, en løftestein for amerikanske presidenter.
I Joel 3, 6–7 taler Skriften om at Gud en gang vil dømme nasjonene fordi de delte Hans land:
«Der vil jeg holde rettergang med dem på grunn av Israel, mitt folk og min arv, fordi de spredte dem blant hedningefolkene og delte mitt land.»
Når man ser den økende polariseringen mellom republikanere og demokrater, kan man spørre om USA vil bli delt, akkurat som Amerika forsøker å dele Israel?
Da Trump kom til Representantenes hus for å holde sin tale til nasjonen, strakte Demokratenes leder Nancy Pelosi ut sin hånd for å hilse på Trump. Han tok den ikke, av ukjent grunn. Kanskje så han den heller ikke?
Republikanerne sto for å gi Trump applaus flere ganger. Pelosi satt og lyttet, av og til ristet hun på hodet. Da talen var slutt, rev hun kopien av talen demonstrativt i stykker foran de folkevalgte, gjester og fjernsynskameraer.
Dette viser en splittelse i folket. Den er kommet så langt at den går utenfor folkeskikken i USAs nasjonalforsamling. Den kjente amerikanske presidenten Abraham Lincoln siterte før borgerkrigen Markus 3, 24: «Om et rike kommer i strid med seg selv, så kan det riket ikke bli stående.»
Det er profetigranskere som mener at USA har ingen plass i endetidshistorien. Det handler om det nye Romerriket og Anti-Kristen. De mener også at supermakten USA neppe vil være der når Gog-krigen kommer. Den som lever, får se.
Trump påstår at USA er mektigere enn noen gang før. Det er neppe helt sant. USA var muligens sterkere under etterkrigstidens kalde krig. Amerika var verdenspoliti. Frykten for deres militære styrker fikk nasjoner til å bøye seg. De klarte å stå imot og vinne den kalde krigens våpenkappløp mot det ateistiske Sovjetunionen. USA sendte sammen med andre land store tropper da Saddam Hussein i Irak angrep Kuwait, og senere for å velte Saddam Hussein.
Men Obama ville ikke være verdenspoliti. Litt forenklet kan man si at han var med på å forårsake den blodige våren i Midt-Østen som også åpnet opp for Russland i Syria.
Nå truer Iran. Trump har innført økonomiske sanksjoner, men han setter ikke inn militærmakt for å slå ned på fanatiske muslimer som vil ha atomvåpen i kampen for islam. Det virker nesten som om Trump er en skuddredd når han ikke reagerer på at Iran skyter ned en amerikansk drone og angriper oljeinstallasjoner i Saudi-Arabia. Men Trump vil heller ikke være verdens politimann.
Selv om Trump sier at mye går meget bedre, så har ikke USA penger til å dekke utenlandske forsvarsutgifter. Amerika har ikke råd til å finansiere forsvaret av Europa eller Midt-Østen. Det er heller ikke rett at de skal gjøre det. Man må ha lov til å spørre om USA som andre store imperier har begynt på sin solnedgang? Det skjedde nøyaktig det samme med det britiske imperiet, der hvor solen aldri gikk ned.
Uten Guds velsignelse går solen ned. Den som rører ved Guds øyenstein, kan ikke vente velsignelser. Øyensteinen er Israel. (Sak. 2, 12)
Det er flere som sier at Israel ikke har hatt en bedre venn i Det hvite hus enn Trump. Men Harry Truman sto imot presset og var den første som anerkjente staten Israel i 1948. Det kostet.
Richard Nixon sto imot presset da Israel holdt på å tape yom kippur-krigen i 1973. Han gav ordre om en luftbro med våpen som med Guds hjelp avgjorde krigen.
Ære og makt, krig og fred. Det er hva mennesker kjemper om. Gud kjemper også for Israel.
«Og hele dette folket skal få se at det ikke er ved sverd og spyd Herren frelser. For Herren råder for krigen …»(1. Samuel 17, 47)
Artikkelen er hentet fra papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT
Abonner og les mer.
Karmelin@netvision.net.il
