Styreleder i Emblem bedehusforsamling Arild Ove Halås har et innlegg på side 3 i Dagen 16. januar hvor han forsvarer deres vedtak om å benytte kvinnelige eldste i forsamlingen.
Han mener å se at det er få «med bakgrunn i IMF» som har uttalt seg. For min del har jeg vært medlem der i over 40 år, og mer enn de siste 30 år har jeg vært formann i den lokale IMF-foreningen.
Det er et meget underlig forsvar han fører. Han skriver at «vi har selvsagt fokus på hva Bibelen sier om kvinnelige eldste. Vi har som forsamling et bibelsyn hvor vi holder fast på Bibelen som Guds ord og apostlenes gudgitte autoritet.» Jeg regner med at forsamlingen da i stor grad også har satt fokus på følgende skriftsteder: Tit. 1, 6-9, 1. Tim. 2,12, 1. Tim 3, 1-7, 1. Kor 14, 34-38.
Første argument er at de brukte nesten to år på prosessen. Det er greit å ha en grundig prosess, men det underbygger absolutt intet hvorvidt kvinnelige eldste er bibelsk eller ei.
Så kritiserer han flere, bl.a. redaktører i Dagen, for at de ikke har undersøkt fakta nok. Slik jeg ser det trenger vi bare ett faktum: Har Emblem godtatt kvinnelige eldste eller ikke? Svaret er ifølge dem selv et klart JA. Og det er dette faktum som både Dagens redaktører og flere andre kristne med meget god grunn påstår ikke er i tråd med Bibelens lære.
Videre argumenteres det med at det alt er flere syn blant konservative kristne. Heller ikke dette sier noe som helst hvorvidt kvinnelige eldste er bibelsk.
Så hevdes det at dette spørsmålet er viktig nok, men kommer likevel til at det som et «ordningsspørsmål» ikke er så viktig likevel. Jeg vil minne om at vår rettesnor Bibelen har mange eksempler på at adskillige tilsynelatende mindre viktige spørsmål fikk fatale konsekvenser fordi folket ikke fulgte Guds forordning. Eldste er en forordning knyttet til organiseringen av forsamlingene i denne nådens tidsperiode som vi nå er inne i. Og Bibelen er 100 prosent klar på dette punktet – at eldstefunksjonen skal forbeholdes mannen. (Se skriftstedene over)
Halås sier videre: «Det er faktisk ikke slik at om vi nå sier ja til kvinnelige eldste, så vil vi noen dager senere si ja til homofilt samlevende som åndelige ledere».
Her vil jeg minne om en venn av meg som for ganske mange år siden meldte seg ut av statskirken med begrunnelse kirkens aksept av kvinnelige prester. Min venn sa til presten at neste skritt for kirken er å godta homofilt samlevende prester. Presten svarte min venn at han kunne garantere at noe slikt aldri ville skje i den norske kirke.
Halås påstår at spørsmålet om kvinnelige eldste i forsamlingen er «krevende». Nei, Halås, det er det ikke – her er det bare å bøye seg for Guds Ord så er svaret klart!
Halås tar også på det sterkeste avstand fra Johannes Kleppa sin påstand om at det åndelige lederskapet svekkes når kvinner inntar blant andre eldstefunksjonen. Det må han ha lov å gjøre, men det er Kleppa som står trygt forankret i Bibelens lære her, og vi er mange som har erfaring med de begredelige resultater av kvinnens inntog på ubibelsk plass i den kristne forsamling.
Jeg kan ellers bekrefte at det er svært mange både i IMF- og bedehussammenheng som sørger stort over denne ubibelske utviklingen.
John Skåland
Formann i Moi Indremisjon
