Lars-Arne Høgetveit
I disse adventstider vender vi fortsatt våre sinn til Ham som ER, som kom og komme skal igjen for å hente sine (bortrykkelsen), og så – etter både GOG-krigen, dommen over nasjonene i Josafats dal, 1000-årsriket (da djevelen er bundet), Harmageddon inklusive kongene fra øst, går det raskt mot den endelige Dom over verdens barn og jordkloden. Vi vil skjønne det, inklusive kronologien, NÅR det skjer!
Vi lever i en merkelig tid kalt endetiden – det betyr ikke at vi skal gi opp kampen i Jesu navn, men at vi skal stole på̊ Guds ord og leve deretter og fortsatt bygge familier og samfunn.
Vi leser i sangen hvordan dagene er for en kristen og hvordan de kan bli for en u-frelst:
Jeg vandrer min morgen i lys av et gry. På solrike sanger jeg nynner.
Min synd er forlatt og min dag er blitt ny, En vandring for livet begynner.
Med Jesus, mitt liv og min ære.
Jeg vandrer min dag under skiftende sky. Det veksler med sorgen og gleden,
Men ett har jeg valgt, og jeg velger på ny, I lyset av evigheten.
Jeg velger å leve med Jesus.
Mot kveld skinner lys fra det evige land. Det gjelder å holde seg rede,
Da lyder den hilsen fra himmelens rand: Gå inn til de saliges glede.
Med Jesus i fryden og freden. Med Jesus i evigheten.
Dette ER lovnaden fra Herren. Ingen lovnad om Himmel på̊ jord. Hva sa Jesus om de som ville følge Ham i Ord og gjerning i menighet og samfunn? Johannes’ evangelium kap. 15, 20:
«Kom det ord i hu som jeg sa dere: En tjener er ikke større enn sin herre! Har de forfulgt meg, så skal de også̊ forfølge dere; …» Det er Ordet som vi kan stole på̊ også̊ når vi gar mot slutten av året 2019 e.Kr.
Det er uhyggelig å se hvor presist djevelen arbeider inn mot de sentrale punktene for hele samfunnets lim, familiene og barna og foreldreretten. Men som min mormor så ofte sa det: «overlat det til Herren», hun hadde virkelig fått kjenne på̊ livet hva Gud kunne utrette blant annet gjennom 10 år i Kina.