Fortsatt rakettangrep
Rakettangrepene fra Gaza mot Israel fortsatte onsdag for andre dag på rad. Det ble meldt om en våpenhvile sent onsdag kveld, men rakettangrepene fortsatte også etter midnatt. Sirener varslet om innkommende raketter i Ashdod og Ashkelon, Rehovot, Gedera og Yavne og områdene rundt. Israel besvarte ilden med å bombe strategiske mål til Palestinian Islamic Jihad i Gaza. Ifølge Det israelske forsvaret (IDF) ble det fra tirsdag morgen til onsdag kveld skutt over 360 raketter og granater mot Israel. Bare to israelere ble skadet, mens 26 palestina-arabere skal være drept, de aller fleste av dem medlemmer av Palestinian Islamic Jihad.
Liten økonomisk innvirkning
Selv om Israel på tirsdag var delvis lammet av rakettangrepene fra Gaza så forventes det få økonomiske ringvirkninger av konflikten på Israels økonomi. En studie av Bank of Israel for fire år siden viste at Libanon-krigen i 2006 førte til en nedgang på 0.35-0.5 prosent av landets brutto nasjonalprodukt, mens Gaza-krigen i 2014 kostet økonomien 0.3 prosent av brutto nasjonalprodukt. Den mest sårbare israelske industrien i konflikter er turismen. Den står for 14 prosent av landets tjenester og utgjør 7.2 milliarder dollar.
Amnesty beskyldte Israel
Den internasjonale organisasjonen Amnesty International kom med falske beskyldninger mot Israel og hevdet at landet hadde bombet sivile bygninger og anlegg. Amnesty sa på sosiale medier at Israel bombet kontorene til Palestinian Independent Commission for Human Rights. Fox News korrespondent Trey Yingst var tilstede i Gaza og så hendelsen. Han sa det var en rakett fra Gaza som traff bygningen. Den palestina-arabiske journalisten Amira Hass skrev i Haaretz at det var en rakett fra Gaza som traff bygningen. Amnesty endret senere sin anklage mot Israel fra å beskylde jødestaten for angrepet til å si at det var uklart hvem som stod bak raketten. Amnesty er kjent for sin kritiske holdning til Israel.
Fordømte EU-domstol
Det amerikanske utenriksdepartementet fordømte onsdag European Court of Justice etter at de i en dom påla alle varer som kommer fra israelske bosetninger om å bli merket tydelig med at de er laget i de «okkuperte» områdene, og ikke i «Israel». Talskvinne Morgan Ortagus sa at Trump-administrasjonen er svært bekymret over dommen, og at den gir inntrykk av en anti-Israel holdning, og at dette styrker BDS-bevegelsen.