Utallige raketter mot Israel
Palestina-arabiske terrorister i Gaza skjøt over 200 raketter og granater mot Israel tirsdag etter at Israel likviderte lederen for terrorgruppen Palestinian Islamic Jihad, Baha Abu al-Ata. Det var al-Ata som var ansvarlig for rakettangrepet mot Ashdod og Ashkelon den 10 september i år, og som førte til at statsminister Binyamin Netanyahu måtte avlyse et direktesendt valgkampmøte og søke tilflukt. Statsministeren fikk sikkerhetskabinettets medhold i å eliminere al-Ata, men oppgaven ble utsatt for å unngå sivile skader. Denne ukens likvidering ble godkjent av sikkerhetskabinettet 3. november.
Tatt på senga
Baha Abu al-Atas skjebne ble forseglet tirsdag morgen da et israelsk jagerfly skjøt en rakett inn soveromsvinduet til al-Ata. Al-Ata ble sammen med sin kone drept momentant. Bygningen de bodde i ble ikke skadet. Det israelske forsvaret (IDF) sa at al-Ata var den den fremste lederen til Palestinian Islamic Jihad i Gaza og han var ansvarlig for en rekke angrep mot Israel de siste ukene. Israel har flere ganger vært nær ved å eliminere al-Ata helt siden 2012, men har enten ikke lykkes, eller planene ble stanset, skriver israelske aviser.
Kraftig respons
Hamas og Palestinian Islamic Jihad skjøt i løpet av tirsdag minst 190 raketter mot Israel etter at likvideringen ble kjent. IDF satte i gang motaksjoner etter seks timer, og bombet utallige mål til de to terrorgruppene. IDF sa at 90 prosent av de innkommende rakettene mot tettbygde strøk og byer ble skutt ned av Iron Dome, mens 10 prosent traff hus, bygninger og veier, og forårsaket store materielle skader. IDF er forberedt på mange dager med kamper og sendte store styrker til grensen ved Gaza for å hindre at grensen blir infiltrert. Skolene i sør er stengt onsdag, mens de i Tel Aviv vil forbli åpne.
Krever merking av israelske varer
EUs øverste domstol slo denne uken fast at land som importerer israelske varer fra bosetningene må merke dem slik at de som kjøper varene forstår at de er produsert ved bosetningene. Den politiske venstresiden i Europa, inkludert Human Rights Watch, var svært fornøyd med dommen, mens de som var imot den sa at den var en ny type «gul stjerne» som jødene måtte ha på seg under nazistenes styre i Europa under Holocaust. Israel har sagt at denne merkingen er urettferdig fordi andre land som strider over landområder ikke påkreves lignende merking.