Bakgrunn:
Av Vidar Norberg
(04.03.2019): Sjelden har Israel hatt en statsminister som har vært så høyt respektert i det internasjonale samfunnet som Benjamin Netanyahu. Men i det israelske valget den 9. april er den viktigste saken for eller mot Netanyahu.
Han har et meget godt forhold til både USAs og Russlands president. Etter besøk i flere afrikanske land har Israel fått nye venner, noe som kan bli viktig når spørsmål kommer opp til avstemning i FNs generalforsamling og sikkerhetsråd. I Latin-Amerika er forholdet til den folkerike staten Brasil blitt meget godt.
Forholdet mellom Israel og den arabiske verden er blitt betydelig forbedret. Israel kjemper ifølge meldingene inne i Sinai for å hjelpe Egypt mot terrorister. Saudi-Arabia er også ute etter hjelp fra Israel. Aserbajdsjan, som grenser til Iran, har meget gode forbindelser med Israel. Israelerne kjøper olje og aserbajdsjanerne avanserte våpen. India er også ute etter hjelp til jordbruk, vann og forsvar. Japan er blitt en stor investor i Israel. Kineserne er ute etter teknologi og innovasjon.
I Europa er det de tidligere østblokklandene Ungarn, Slovakia, Tsjekkia og dels Romania, for å nevne noen, som har fått et meget godt forhold til Israel. Men også Danmarks utenriksminister Anders Samuelsen har etter hvert blitt en støttespiller mot terrorisme, og Storbritannia er ivrig etter en handelsavtale med Israel når landet går ut av Den europeiske unionen.
Israel har under Netanyahus lange styre sett en betydelig vekst. Israelsk innovasjon og teknologi er på topp i verden, slått av kanskje bare USA. De er også er ute etter Iron Dome, den avanserte raketten som kan skyte ned både granater og terrorraketter. Bilindustrien har etablert seg i Israel for å få nyutviklede programmer for førerløse biler. Her er Israel langt fremme på ny datateknologi og cyberforsvar. Privat kapital har i disse dager sendt opp sin første månerakett. Det mangler ikke på kreativitet i den lille, blomstrende staten Israel.
Negativt er det at boligmarkedet er presset når veksten blir stor over lang tid og dette rammer unge.
Ledere fra hele verden står faktisk på vent for å komme til Israel for å møte Netanyahu. Mange låner øre til hans taler, enten det er uttalelsene på regjeringsmøtene på første ukedag, i FN eller andre konferanser rundt om i verden.
Netanyahu har i flere år tatt til orde mot terrorister og terrorstater som Iran. Nå ser det ut til at flere har oppdaget at Netanyahu hadde rett i mange saker.
Som taler kan man nesten sammenligne Netanyahu med den legendariske britiske statsministeren Winston Churchill. Begge har kjempet en viktig kamp, Churchill mot nazismens forbannelser, Netanyahu særlig mot muslimsk terrorisme. Verden trenger ledere som sier klart ifra. Det er interessant at den kanskje klareste røsten om islams erobring er kommet fra lille Israel. Hans bok «Kamp mot terrorisme» (Fighting Terrorism) kom ut i 1995.
Netanyahu sa at man ikke må ta for gitt at Israel kan opprettholde de samme forbindelsene med utenlandske ledere som han har gjort.
Generalenes kamp
Valget i Israel den 9. april er et valg for eller mot Benjamin Netanyahu. Opposisjonen er splittet. Det eneste de kan enes om, er å være mot Netanyahu. De mener han har sittet for lenge ved makten og må gå av.
På hjemmebane har Netanyahu møtt betydelig motstand. Det er vel ikke noe oppsiktsvekkende i et demokrati som fungerer. Meningene kan være mange. Det er mange som vil bli statsministere i Israel og har forsøkt seg. Men hittil har det vært vanskelig å vinne et valg mot Netanyahu. Han er også en politisk ringrev som i et parlament med mange partier kan samle dem med alle særinteresser i en regjering som er styringsdyktig.
Nå har tre av Israels tidligere forsvarssjefer gått sammen i et forsøk på å kaste Netanyahu. Det er Benny Gantz som leder partiet «Israelsk motstandsdyktighet.» Han har fått med seg Moshe Ya’alon med partiet «Telem» som ble misfornøyd med Netanyahu fordi han ikke fikk fortsette som forsvarsminister da Avigdor Liberman krevde ministerposten for å gå med i regjeringskoalisjonen. Gabi Askenazi hoppet på fordi han mente at Gantz er en vinner. Gantz har klart det kunststykket å få fjernsynskjendisen Yair Lapid i det antireligiøse partiet Yesh Atid til å oppgi litt av sitt ego og plassere seg selv på andreplass. Så skal de sitte som statsministere begge to i løpet av fireårsperioden. Den nye partisammenslutningen mot Netanyahu har fått navnet «Blått og Hvitt» som er fargene i Israels flagg.
Onde tunger vet å fortelle at det ikke gikk særlig bra da Lapid var finansminister. Det gikk heller ikke særlig bra for Gantz som satset på næringslivets investeringer og gikk konk.
Sikkerhetspolitikk
Den nye opposisjonslederen Benny Gantz var lenge mest kjent for det han ikke har sagt. Men han roste tidligere statsminister Ariel Sharon fordi han tvangsevakuerte jødene fra Gaza. Dermed er Gantz ifølge Netanyahus Likud-parti alt på venstresiden i israelsk politikk.
Problemet er imidlertid at det har vist seg vanskelig for venstresiden å vinne et valg. Mange husker Yitzhak Rabin som inngikk Oslo-avtalen. Den åpnet opp for muslimske terroristers hoderulling i gatene. Det fikk både Shimon Peres og Ehud Barak erfare. Da flommen av blod ble for stor, kalte folket på Ariel Sharon og Netanyahu, og siden har det stort sett vært fred i Israels gater.
Netanyahu har også sørget for å bombe iranske mål i Syria med slik kraft at de har lidd store tap. Selv Russland er blitt stående som en forbauset tilskuer til Israels «chutzbah» (frekkhet) og slagkraft. Israelske agenter har låst seg inn i de hemmeligste dataarkivene i Iran og «stjålet» de viktigste atomplanene. Men EU tror det ikke likevel.
Israel gjennomfører ikke disse operasjonene med lett hjerte. De husker holocaust fra det som Israels legendariske utenriksminister Abba Ebban kalte for det «forbannede, blodtørstige kontinent». Israel vet at de må forsvare seg og dette er en kamp på liv og død. Når israelske piloter går inn i cockpiten på jagerflyene, vet de at det er dødelige våpen som skal tas ut, og de vet at de selv er dødelige mål for fienden. Selv i utlandet må Israel vokte sine interesser. Både Danmark og Frankrike er blitt tipset av Israel når de intetanende ikke har sett faren. Det er vel ingen tvil om at folk smiler litt av det som skjer, og noen sier nok at «HaShem» (Navnet/Gud) er med Israel.
Dommerkrigen
Gleden var enorm på venstresiden i israelsk politikk etter at riksadvokat Avichai Mandelblit kunngjorde at det blir en forhåndshøring som skal danne grunnlaget for en eventuell siktelse og rettssak mot Netanyahu. Mandelblit har valgt å komme med saken bare noen uker før valget. Dette håper venstresiden skal ødelegge valget for Netanyahu.
Netanyahu sa at Mandelblit er blitt presset til dette, ikke minst av venstrevridde medier. Han kalte det for en heksejakt mot seg og sin kone. Netanyahu står fast på at det blir ingen sak, for det er ingen sak.
–Jeg synes det er forferdelige hvordan de behandler Netanyahu. Jeg støtter ham, sa en oppgitt drosjesjåfør i Jerusalem til Karmel Israel-Nytt.
I Israel har Høyesterett ifølge høyresidens politikere tiltatt seg stor makt og overvåker en konstitusjon eller grunnlov som ikke eksisterer. De setter en stopper for alt de ikke liker og mener er i strid med grunnloven som ikke finnes. Derfor har det vært forsøk i Knesset på å vingeklippe Høyesterett hvor dommerne for en del plukker ut sine egne kandidater og stadig har overprøvd regjeringen. Fremst i denne kampen har justisminister Ayelet Shaked stått.
–I dagens Israel er det i praksis to regjeringer. En valgt og en ikke-valgt. Den ikke-valgte regjeringen har mer makt enn den valgte regjeringen, skrev Jerusalem Posts redaktør Caroline Glick i en artikkel den 3. desember 2018.
–Israels ikke-valgte regjering er et legalt brorskap. De har to armer. Det er den hyperaktive Høyesterett og riksadvokaten. Riksadvokaten er både rådgiver for regjeringen og har og tiltalemakt overfor staten. Over de to seneste tiår har de to armene i Israels legale brorskap tiltatt seg massiv makt. Dommerne og riksadvokaten utfører en betydelig kontroll over regjeringens politikk og lovgivning. Israels dommere har makt til å kansellere lover og regjeringens politikk. Riksadvokaten har myndighet til å hindre at lovene går igjennom. Han kan komme med sin mening og forhindre at ministrene får forsvare seg foran Høyesterett, skrev Glick som regnes som en av høyresidens skarpeste skribenter i Israel.
–Netanhyahus motstandere har ikke vært i stand til å slå Netanyahu i valget, så de forsøker å slå ham med å «trumpe» igjennom saker som han kaller en heksejakt, eller som vår president (Donald Trump) kaller «trump-anklager», sa Pete Hegseth på Fox News.
–Det de anklager ham for, er først og fremst at han fikk sigarer fra en god venn, noe jeg synes er fint. For det andre fikk han angivelig positiv omtale, tilsynelatende i bytte for reguleringer. Men ser man på nettsiden, er det aller meste negativt om Netanyahu.
–Alt dette skyldes at byråkratiet i Israel hater Netanyahu. De kan ikke slå ham. Folket elsker ham, de setter pris på det Netanyahu har gjort for staten Israel. Resultatet er at han må kjempe mot dette, og han kommer til å klare å slå det tilbake, mente Hegseth i Fox News.
Netanyahu la ifølge det israelske nyhetsbyrået Arutz7 filmklippet ut på sin Facebook.
Stor politisk støtte
Netanyahu står langt fra alene i nasjonalforsamlingen Knesset. Hans nåværende og tidligere koalisjonspartnere har kommet ut med klar støtte. Felles for dem er at det er høyrepartier og religiøse partier som dels har møtt motstand av dommerne i Israels høyesterett. Jerusalem Post skrev den 3. mars at hele høyreblokken sa at de er villig til å gå i regjering med Netanyahu.
–Jeg har ingen problemer med å være i en regjering som er ledet av Netanyahu, selv om jeg ut fra et moralsk og verdiståsted føler meg ukomfortabel med en statsminister som er mistenkt for slikt, sa finansminister Moshe Kahlon i Kulanu-partiet.
Partileder Naftali Bennett i Det nye Høyre har vært i tottene på Netanyahu, men sa at hans parti vil støtte Netanyahu som neste statsminister.
–Frem til en endelig siktelse er det ikke noe å diskutere. Vi vil anbefale presidenten om å utpeke Netanyahu til å danne ny regjering, sa Bennett.
Tidligere forsvarsminister Avigdor Liberman fra det russiske immigrantpartiet Yisrael Beiteinu støtter også en ny Netanyahu-regjering.
Det vil være vanskelig å danne en regjering i Israel uten støtte fra de religiøse partiene. Partileder Arye Deri i det ultraortodokse Shas-partiet er helt klar på at de støtter Netanyahu. Det gjør også Ya’acov Litzmann i Partiet for Tora og jødedom.
Dersom valgresultatet blir lik det forrige resultatet, kan venstresiden i Israels politikk bli nødt til å hente støtte og bli avhengig av de arabiske partiene. Opposisjonsleder Benny Gantz har imidlertid sagt at de ikke vil styre ved hjelp av de arabiske partiene. Det er han trolig nødt til å si om han skal vinne et valg.
Bibelstudent
Israels første statsminister David Ben-Gurion skal ha vært en flittig bibelstudent. Det er kanskje ikke så rart når man vet at Bibelen er Israels historiebok, med profetier om fremtiden også. Det fortelles at han før enkelte av sine avgjørelser slo opp i Bibelen for å se hva Guds Ord hadde å si.
Ben-Gurion startet bibelstudiesirkel. Netanyahu har tatt opp igjen denne tråden. I sin residens har han bibelstudiesirkel for lærd og lek. Han har fått i gang de gamle bibelkonkurransene for unge og for utenlandske jøder med. Det sies også at Netanyahu leser Bibelen (Tanach/GT) på sabbaten. Han tok til og med spørsmålet opp om å få en jødisk bibel med på måneraketten Beresheet som er på vei mot månen. Det er en viktig bok både for Netanyahu og hans regjering. Dertil kommer at Netanyahu har et godt forhold til dem som også har Det nye testamente i Bibelen.
–Vi har ikke noen bedre venner i verden enn det evangeliske samfunn. Og det evangeliske samfunn har ingen bedre venner i verden enn staten Israel, sa Netanyahu tidligere i år.
Netanyahus forhold til både jødisk og kristen tro skaper ikke bare venner i valgkampen. Han har et ønske om å ha de religiøse partiene med seg i regjeringen. De har som krav at sabbaten må overholdes, med andre ord ikke søndagsåpne butikker og kafeer eller busstrafikk i Jerusalem. Det er ikke alltid lett å få gehør for i en stadig mer sekularisert verden. De ultraortodokse jødene ønsker heller ikke obligatorisk førstegangstjeneste, noe de ble fritatt for under Israels første statsminister David Ben-Gurion.
Enten Netanyahu vinner eller ikke, så er han blitt den lengst sittende statsministeren i staten Israels historie. Og siste ordet er ikke sagt. Han har ofte tapt på meningsmålingene, men vunnet etter opptellingen av stemmesedlene. Men i denne valgkampen har Netanuahu både venstresidens politikere, de fleste medier og rettsvesenet mot seg. Det ville sikkert bli stor glede i Iran, Syria, ISIS og blant muslimske terrorister om han skulle tape valget. PLO i Ramallah ville komme til å juble.
Det mange kan enes om, er at de er mot Netanyahu. Men der stanser enigheten på venstresiden.
Les mer valgstoff i papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT
Abonner på KARMELs papiravis
Netanyahu forsvarer seg mot angrep
Av Vidar Norberg
(04.03.2019): Israels riksadvokat Avichhai Mandelblit kunngjorde 28. februar 2019 at han vurderer å sikte statsminister Benjamin Netanyahu for korrupsjon, bedrageri og tillitsbrudd. Derfor har han innkalt til en forberedende høring.
Kunngjøringen kom 40 dager før valget den 9. april. Netanyahu sa at riksadvokat Mandeblit ble satt under et umenneskelig press fra venstresiden.
Netanyahu forkortet sitt besøk hos Russlands president Vladimir Putin da det ble kjent at Mandelblit ville komme med sin avgjørelse. Torsdag kveld innkalte Netanyahu til pressekonferanse.
–Bare velgerne bestemmer om jeg fortsetter på statsministerkontoret, ikke byråkratene, sa Netanyahu som kalte det hele for en heksejakt mot ham.
–Alle innbyggerne vet at dette er skandaløst og har som mål å felle høyresiden, sa Netanyahu.
Han fortalte at han ikke fikk lov til å møte vitnene mot ham og tilbakevise anklagene før valget, men det vil han gjøre etter valget.
Netanyahu påpekte at det har vært mange saker mot ham og Sara, men de har falt som korthus.
–Jeg er den mest bakvaskede person i israelske mediers historie. Det er regler for alle, men andre regler for Netanyahu og Likud, sa Netanyahu.
–Jeg har aldri sett venstresiden så glad… De syr dresser fordi de forventer å bli nye ministre, sa Netanyahu ifølge Jerusalem Post.
Statsministeren var sikker på at de fleste velgerne ikke vil la seg influere av kunngjøringen, men advarte om at selv noen stemmer kan føre til at venstresiden får makten i Israel.
Han gjorde ifølge Arutz Sheva også et poeng av at motstanderne Yair Lapid og Benny Gantz sa at de ikke vil være med i en Netanyahu-regjering, men de blir med Ahmad Tibi, en kjent muslimsk politiker.
–Lapid og Gantz forsøker å skjule og kamuflere at de ikke tilhører venstresiden. Mediene forsøker å gjemme alle slike saker om Gantz. De skjuler det faktum at under «operasjon fast klippe» i Gaza-krigen i 2014 deltok Gantz i en minneseremoni for tusenvis av Hamas-terrorister som ble drept i operasjonen.
Gantz sa at han satte soldater i Golani-brigaden i fare for ikke å skade palestina-araberne.
–Dette er venstresiden, sa Netanyahu i et møte med Likuds ministre, søndag den 3. mars.
Tidligere kalte Netanyahu Gantz-koalisjonen for en svak, inkompetent, venstreallianse, som trolig vil opprette en palestina-arabisk stat i Israel. Statsministeren la til at valget står mellom en svak venstreallianse og en sterk høyreallianse under hans ledelse.
Korrupsjonssaker
I noen år har politiet etterforsket flere anklager mot Benjamin og Sara Netanyahu. Nå har riksadvokaten bedt om en høring. Der vil Netanyahus advokater legge frem sitt syn på saken. Høringen er avgjørende for om riksadvokaten skrinlegger saken eller sikter Netanyahu. Saken vil da komme opp for israelsk rett. Leder for «Bevegelsen for kvalitetsregjering», advokat Tomer Naor, antydet på en pressekonferanse med MediaCentral at en eventuell siktelse kan komme i januar 2020. Andre mener det kan ta opp til et år.
Høringen får ingen praktisk betydning for valget den 9. april. Netanyahu kan stille til valg. Han kan også være statsminister, selv om han skulle bli siktet. Men Naor håper imidlertid at Høyesterett muligens kan tvinge Netanyahu til å gå av.
Anklager
Den såkalte sak 1000 handler om at Benjamin og Sara Netanyahu har fått sigarer og champagne fra filmprodusenten Aron Milchan i bytte for politiske tjenester som skattelette og hjelp til visum. Netanyahus forsvarere sier at dette er gaver fra venner.
I den såkalte sak 2000 blir det påstått at Netanyahu fikk mer positiv dekning i Israels største tabloidavis Yediot Aharonot, mot at han strammet inn betingelsene for gratisavisen Israel Hayom som utgis av spillemilliardæren Sheldon Adelson fra USA. Netanyahu har avvist anklagene.
Sak 4000 handler om at Netanyahu angivelig har skaffet eieren av Israels største kommunikasjonsselskap Bezeq økonomiske fordeler mot pen omtale på Wallas nettsted. Om påstandene om at han har betalt for god presseomtale, sa han at det på nettstedet Walla er to og en halv artikler som er positive.
Les mer valgstoff i papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT
Abonner på KARMELs papiravis