Av Vidar Norebrg
Det ble budkrig om hytta til Taletta og Trygve Bakke fra Bryne. God pris resulterte i at de gav 200.000 kroner til et nytt skolehus i den jødiske bosetningen Alonei Shilo i Samaria.
–Jeg tror det var en Guds styrelse at vi fikk den solgt. Min mann Trygve sa at nå må vi gi penger til Karmel og Israel. Det ble også en gave på 100.000 kroner til Steinar Harilas arbeid, forteller Taletta Bakke på telefon til KARMEL ISRAEL-NYTT.
–Vi gir penger fordi vi er glade i Israel, sier Bakke.
Både Trygve og Taletta Bakke har vært mange ganger i Eretz Israel. Hun spør interessert om hvordan det går i Alonei Shilo, som støttes av norske kristne gjennom Karmel. Bakke vil vite om det er mange brakker og hus der, og om det er fare for at noen av dem kan bli revet.
Nybyggertalsmann Motti Isaak i Karnei Shomron har flere ganger forsikret Israel-vennene om at Alonei Shilo ikke står først i rivningskøen, og de håper at det går bra. Men hundre prosent sikker kan man aldri være når man bygger i Judea og Samaria.
–Alonei Shilo er en bosetning som vokser, og det gjør det vanskeligere å rive den. Dessuten blir det stadig flere jenter som går på Shilat-Akademiet. I år er det 130 jenter som studerer her. Neste år kan det bli 180. Med gaven fra Bakke blir kontorlokalene dobbelt så store, sier Isaak.
Gaven fra Taletta og Trygve Bakke går nettopp til denne skolen. De har et skoleadministrasjonshus mellom alle lesesalene. Med de 200.000 kronene fra hyttesalget blir det en ny avdeling på administrasjonshuset for Shilat-Akademiet.
Glad i Israel
–Hvorfor ville dere gi penger til dette prosjektet i Samaria?
–Det er fordi vi er glade i Israel. Helt fra jeg var liten, lærte jeg av mor at man aldri må si noe galt om jøder. Det har jeg heller ikke gjort, sier Taletta Bakke med stort alvor.
Hun forteller at Henrik Wergelands dikt «Julaften» gjorde et meget sterkt inntrykk på henne i tidlige år. Den handler en liten pike som er gått seg vill i uværet. Hun blir plukket opp av en jødisk skreppehandler. Han banker på hos foreldrene på selveste julaften, men de vil ikke åpne fordi det er en jøde. Under sine klær har han deres datter som han har reddet fra snøstormen. De fryser begge i hjel fordi de ikke slipper inn.
–Jeg var bare tre–fire år da en gammel dame tok meg i sitt fang og sang et ukjent vers av sangen «I den stille klare morgen».
Taletta Bakke synger det siste verset for KARMEL:
«Kongepurpurs gylne glans og prakt – akk, den er ikke Hans. Diademet har ei edelsteners skinn. Nei, hvitvinget er Hans herlighet i Tabors lys og glans, og det stråler som en glorie om Hans trinn.»
–Vi venter på dette, sier Bakke som blir rørt av sangen som kanskje var et av hennes første klare møter med Israel i Bibelen.
Klar tale
Taletta Bakke har gjennom livet tatt med seg erfaringen fra sangen hun hørte som barn. Hun sier at det er viktig at man lærer opp barna, og det er forferdelig om de ikke får høre.
–Vi må lyse. Vi må si ifra om Israel og Guds folk.
Forleden hadde Trygve og Taletta Bakke besøk av Elisabet Dramsdahl som driver Dødehavsklinikken på Lot Spa Hotell ved Dødehavet. På et møte fortalte Dramsdahl om hvordan Israel fikk skylden for å ha drept et palestina-arabisk barn i Gaza, men det viste seg at barnet døde av sykdom. Barnet ble bare brukt i propagandakrigen mot Israel.
–Det er skremmende at man kan gjøre slikt, sier Taletta Bakke.
Taletta Bakke er også opptatt av språket. Noe av det verste hun hører, er når folk kaller Israel for «Palestina».
Hun minnes også deres venn Johan I. Holm på Bryne som var en skattet taler og debattant som skrev mange leserinnlegg ikke minst om Israel, blant annet i Aftenposten og Dagen. Bakke forteller at Holm sa: «Det er min oppgave å gi beskjed.»
Bibelord
–Er det noen bibelord som har hatt betydning i forbindelse med Israel-vennskapet?
–Ja, «Be om fred for Jerusalem» fra Salme 122, 6, sier Bakke.
Hun påpeker at Gud i sitt Ord sier om Israel at dette er mitt folk og mitt land. Videre minner hun om at jødefolket er Guds øyenstein, Sakarias 2, 12.
–Vi må synge og snakke om Ham som kommer igjen. Vi venter på vår Frelser og Skaper.
Aktive for Israel
Taletta Bakke venter på at Jesus skal komme igjen. Det har hun hørt i forkynnelsen i mange, mange år.
Taletta Bakke var første gang i Israel i 1978 på en reise som ble ledet av Ingulf Diesen fra Misjonsforbundet. Siden har det blitt mange turer.
–Nå er vi begynt å bli gamle. Jeg er 86 år og Trygve er 87 år. Jeg er blitt krokete og skeiv, mens Trygve har astma og kols.
Det er også årsaken til at Trygve ikke ble intervjuet over telefonen da han kom inn.
–Vi er også med på Israel-gruppe her på Bryne, forteller Bakke.
Hun forteller at de også har støttet Norske Pinsevenners Arbeid i Israel, og hun kjenner godt til prosjektene på mentalsykehuset Eitanim utenfor Jerusalem.
Et av de gode minnene som Taletta Bakke gjerne snakker om, er deres venn Moshe Ben Shmuel, en messiansk jøde fra Ungarn som kom til Israel og deltok i landets fire kriger. Han ble gift med Ingrid Surland fra Ekkerøy i Finnmark. Som predikant reiste han rundt om i hele Norges land for pinsebevegelsen. Arild Edvardsen skrev boken «Tilbake til Sion» om Moshe Ben Shmuel som kom ut i minst sju opplag. Da Moshes mor Paula ble gammel og syk, reiste Taletta ned til Israel for å stelle Paula som hadde opplevd holocaust. Taletta sier det var gildt å stelle for Paula.
Et av de siste møtene som Moshe talte på i Norge, var Karmels sommerstevne på Moi i Rogaland.
–Nå er det vel ikke Karmel-stevner mer. Vi var heldige som fikk være med på dem, sier Bakke som også snakker om mandagsmøtene på Bet Norvegia.
Storfiskeren
Taletta og Trygve Bakke har vært pensjonister i flere år nå.
–Jeg ville bli jordmor, men det første barnet jeg tok imot, var dødfødt, og jeg ble barnepleierske.
Bakke har også arbeidet på Nærlandsheimen for åndssvake.
–Trygve er storfisker. Han har fisket både fra Shetland og Amerika. De var ti brødre som vokste opp på Stadlandet. Men så kom Trygve til meg på Bryne. Her arbeidet han på Brøyt gravemaskin som gikk konkurs. Han ble siden pleier på Dale psykiatriske sykehus.
Trygve er altmuligmann. Hobbyen hans er treskjæring. Han har laget både gulvklokker, speil, skrin og lampetter.
Før samtalens slutt vender Taletta Bakke atter igjen til Israel.
–Vi må be ekstra for dem som bor i Samaria. Jesus sier om Israel at det er mitt folk og mitt land.
Abonner på KARMEL ISRAEL-NYTT og les mer om Israel