Av Vidar Norberg
Julen den er her igjen, men er det den samme kristne jul som man feiret i gamle dager?
For den som har vært borte fra juleforberedelsene i 20 år og så kommer tilbake til Norge, ser man fort at det er meget som har forandret seg. Det er det neppe alle nordmenn som ser, hverken kristne eller ikke-kristne.
Man får lett en fornemmelse av at julen er blitt mer hedensk, av og til direkte ondskapsfull i all sin verdslige fargeprakt. Det kan man se på enkelte juledekorasjoner, for eksempel på Sentralbanestasjonen i Oslo. Der var det en julenisselignende sak som så langt mer ondskapsfull ut enn de gamle tjukke, godslige nissene som heller ikke var noe å trakte etter. Overgangen til onde nisser og fæle gnomer med rød nisselue som er klar til å gjøre et pek, har også fått mer plass på julekortene. En studie av et meget rikholdig assortiment av julekort i en finsk bokhandel viste stort sett nisser. Mange stygge. Det virker ikke som om utvalget av julekort med fugler på julenek, kanefart til kirke eller andre vakre snørike naturmotiver har noen fremtredende plass. Så kan man spørre om hvor ble det av Jesus-barnet i krybben i Betlehem eller hyrdene på marken og den syngende hærskare av engler eller de tre vise menn. Det ser ikke ut til at disse kort tilbys i særlig grad. Kan dette bety at julens kristne budskap om Jesu fødsel er i ferd med å viskes ut i den nordiske kultur. Meget tyder på det.
Det kan nok også virke som om julesangene er blitt skrudd opp og påført mer toneglamour. Det enkle som man kanskje før forbandt med julens innhold, er svekket. Ikke er det lett å si hvordan det er i de tusen hjem. Men i gamle dager pleide man å begynne å øve på julesangene fra og med første advent, slik at man kunne dem i julen. De skulle synges, kanskje flerstemt, både i kirke, bedehus og på de mange kristne juletrefester. Man kan saktens spørre hvor mange som kan bli med på alle vers i Landstads julesalme «Fra fjord og fjære, Fra Fjell og dypen dal Et ære være i dag gjenlyde skal». Hvor er det blitt av sangen om Jesu fødsel i Davids stad.
Det bør ikke bli slik at det er svorkvaliteten på ribba, prisen på julegavene eller snitt på dress og kjole som bestemmer om jula er god eller ikke.
Under julehøytiden bør det vel heller være juleevangeliet som skal skape gleden. Det er derfor viktig at man fyller julen med et kristent innhold. Det finner man i Guds Ord.
I gamle dager hadde man for eksempel en juletrefot som var slått sammen av et par avsagede planker eller bordender. Det var formet som et kors for også å minne om Jesu død og oppstandelse. Og stjernen i treet skulle minne oss om vår Krist, slik det ble uttrykt i en julesang.
Hvordan man feirer julen, er ganske individuelt. Alle har sine egne tradisjoner som man mener er den aller beste, og sikkert blir bedre år for år. Julen tilhører heller ikke Bibelens pålagte fester. Den er ikke en gang nevnt i Bibelen. Man vet ikke en gang når Jesus ble født. Men det er ikke galt å feire Jesu fødsel i Betlehem. Den kan man glede seg over hele året. Men da er det viktig at man tar frem Bibelen. Det er Guds Ord og bønn som helliger julen.
Julenes innhold finner man i Johannes’ evangelium 1, 14:
«Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så Hans herlighet, en herlighet som den enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.»
La oss igjen kristne julen! Så kan også den bli til et vitnesbyrd om Jesus Kristus, sann Gud og sant menneske.
En gledelig julehøytid og et velsignet godt nytt år 2019 ønskes alle Karmels lesere.
