Av John Skåland
Ifølge medier 4. oktober 2017 har KrF med Knut A. Hareide i spissen ingen skrupler med å nå gå til «stevnemøter» med Støre. Dette etter at «pliktløpet» med Erna Solberg var avsluttet. Dette skjer etter at flere fremtredende KrF-politikere i medier hysterisk forteller oss velgere at Hareide aldri har vinglet eller vært uklar før valget.
Dette viser best hvilken situasjon KrF er i. Det er ikke lenger harmoni mellom ledelse og menigmann i partiet. Personlig har jeg sett dette lenge og tatt konsekvensen av det når jeg velger stemmeseddel. Men det jeg opplevde ved siste valg, trodde jeg faktisk ikke jeg skulle få oppleve: At mange av de jeg kjenner som grunnfjellet i partiet, og som er medlemmer av KrF, valgte å stemme på både H, Frp, V og Sp. For KrF er dette både tragisk og katastrofalt!
Det KrF burde ha gjort, etter en vinglete valgkamp og med et valgresultat som står i stil til valgkampen, var å være ydmyk i forhold til regjeringen og sammen med Venstre gått inn i regjering og åpenbart fått gjennom flere av sine hjertesaker. Prisen måtte de selvsagt betale, som alle andre samarbeidspartier i en regjering, men dette ville blant de fleste av KrFs velgere vunnet gehør og vitnet om en ansvarlig partiledelse.
Vi velgere har oppfattet at både Høyre og FrP har vært imøtekommende i forhold til en fire-partiregjering. Derfor var det heller ingen stor overraskelse da NRK Radio i dag tidlig den 4. oktober kunne melde at flertallet av den norske befolkning nå foretrekker Erna Solberg som statsminister. Og samtidig vingler Hareide altså videre i fanget på «taperen» Jonas G. Støre. Snakk om strategiske valg!
Det er trist for alle oss som er glad i KrF sine opprinnelige hjertesaker at vi ikke lenger finner KrF tjenlig i kampen for disse verdier. I politikken er det viktig å se på de store linjer og ikke la enkeltsaker være avgjørende for langsiktige valg. Vi som mener at det enkelte menneskes frihet er det mest sentrale og viktigste for individet, vi vil i politikken holde svært god avstand til den sosialistiske svøpe som i alle år har gjort sitt ytterste for å fjerne både bibel og kristendom fra det offentlige rom. I tillegg har sosialistene kjempet en desperat kamp for å trekke inn mest mulig skattepenger, slik at staten skal diktere hva vi skal tro på også når det gjelder kultur og lignende.
Jeg vil på det sterkeste oppfordre KrFs ledelse å komme tilbake til intensjonene fra partiets stiftelse i 1933.