Storm etter anti-Israel resolusjon
Det stormer rundt hele FN etter at sikkerhetsrådet lille julaften gjorde helomvending og vedtok en resolusjon som sa at de israelske bosetningene utenfor 1967-grensene var illegale, inkludert den østlige delen av Jerusalem. Resolusjonen som ble fremmet torsdag av Egypt, ble trukket tilbake etter press fra USAs neste president Donald Trump, men re-introdusert fredag at New Zealand. Flere medlemmer av kongressen har foreslått å holde tilbake USAs bistand til FN som utgjør nesten 25 prosent av organisasjonens budsjett eller å redusere bidraget drastisk.
Amerikansk dolkestøt
Israelske myndigheter sa over helgen av de har solide beviser for at USA arbeidet i lang tid bak kulissene for å få til resolusjonen som ble vedtatt fredag. Statsminister Binyamin Netanyahu og andre israelske ledere har kommet med krass kritikk av president Barack Hussein Obama og hans administrasjon. Republikanere og demokrater i kongressen er i harnisk over at USA avstod fra ås temme til tross for at de nedla veto mot en lignende resolusjon i 2011.
Vil styrke bosetningene
Israel vil ikke la seg diktere av FNs sikkerhetsråds resolusjon før helgen og kunngjorde i går at de planlegger å bygge over 600 nye boliger i den østlige delen av Jerusalem som FN i forrige uke hevdet tilhørte palestina-araberne. -Vi lar oss ikke diktere av FNs votering eller andre som forsøker å diktere hva vi kan gjøre i Jerusalem, sa byens viseborgermester Meir Turgeman.
Frykter nytt dolkestøt
USAs utenriksminister John F. Kerry skal onsdag holde en tale hvor han fokuserer på konflikten mellom Israel og palestina-araberne. Det spekuleres i USA at Kerry og Obama-administrasjonen vil enten fremme eller bane vei for ytterligere en anti-Israel resolusjon i FNs sikkerhetsråd før Barack Hussein Obama går av 20. januar. Dette er ment å skulle øke presset mot Israels beslutning om å bygge ytterligere boliger i områdene FN nå ser på som «illegale».
Et skadet FN
Sikkerhetsrådet vedtak av resolusjon 2334 sist fredag førte til applaus fra rådets medlemmer og delegasjon og ikke uventet fra PLO-myndigheten. Men på lang sikt kan den ha påført FN stor skade. Flere politikere, både republikanere og demokrater, har krevd at vedtaket blir omgjort eller at USA kutter i overføringene til FN. Enkelte røster har også tatt til orde for at USA trekker seg ut av FN, som ifølge kommentator Charles Krauthammer bruker 60 prosent av sin tid på kritikk av Israel og USA. Amerikanske velgere har aldri vært begeistret over å betale nesten en fjerdedel av FNs driftsbudsjett, og sammen med dette og frivillige overføringer til andre FN-programmer gir USA rundt 8 milliarder dollar i året til FN.