Drapet på Russlands ambassadør Andrei Karlov i Tyrkia kan komme til å få omfattende konsekvenser for regionen. En 22 år gammel tyrkisk politimann skjøt ambassadøren med åtte skutt under en kunstutstilling i Ankara og ropte at dette var en hevn for Russlands aksjoner i Aleppo, Syria. Kort tid etterpå ble han selv skutt og drept av sikkerhetspoliti. De fleste som kjenner til interne anliggender i Tyrkia, tror ikke at pistolmannen opererte alene eller uten støtte og sympati.
Drapet sjokkerte Moskva så vel som Ankara. Det er all grunn til å tro at Russlands president Vladimir Putin vil bruke anledningen til å styrke sitt fotfeste i regionen. Tyrkia står nemlig allerede i dyp gjeld til Russland etter at de i sommer skjøt ned et russisk jagerfly som streifet inn over deres territorium under en operasjon i Syria, hvor Russland har kjempet for å styrke diktator Bashar Assad. Russland hadde god grunn til å aksjonere mot Tyrkia men lot være. Drapet på ambassadør Karlov har bare økt Tyrkias «gjeld» til Russland.
Russland har i flere hundre år ønsket seg innflytelse og kontroll over deler av Tyrkia for å sikre seg best mulig adgang til og fra Svartehavet. Dette førte til krig mellom landene i 1735 og senere mot slutten av 1800-tallet. Det gamle Sovjetunionen gjorde territoriale krav overfor Tyrkia helt frem til vår tid.
Russlands inntog i Midt-Østen kommer etter et amerikansk fravær i regionen under president Barack Hussein Obama. Russland er Syrias viktigste støttepartner og blir etter alt å dømme værende i Syria når borgerkrigen en gang er over. Russland står også det iranske regimet nært. Det eneste hinderet for fri russisk ferdsel til Midt-Østen er Tyrkia og nå som landet står i gjeld til Russland, er det ventet at Vladimir Putin vil bruke dette til å bringe Tyrkia nærmere Russland. Tyrkia er nemlig medlem av NATO samtidig som det er NATOs svakeste ledd i lenken av allierte nasjoner. Få ting vil glede Putin mer enn å svekke denne lenken ytterligere ved å få Tyrkia på sin side og demme opp mot NATOs nærvær i Svartehavet og i Middelhavet.
I tillegg til at Tyrkia står i en form for gjeld til Russland som følge av hendelsene i 2016, har Putin gjenåpnet samarbeidet om gass og atomenergi med Tyrkia. EU har i mange år gjort det klart at de ikke ønsker Tyrkia som fult medlem, og dette gjør det lettere for Putin å lokke til seg Tyrkia. Til syvende og sist gir dette Russland friere ferdsel til Midt-Østen og blir en makt alle må forholde seg til.
Av Knut-Einar Norberg i USA