Russlands strategiske bombing av byen Homs i Syria denne uken har sendt sjokkbølger inn i amerikansk politikk. Det som nå er i ferd med å utspinne seg i det borgerkrigsherjede landet er en repetisjon av Russlands inntog i Ukraina for bare litt over ett år siden. Russlands inntog i Midt-Østen er et direkte resultat av USAs abdikasjon fra Midt-Østen og mange andre regioner i verden.
Da russiske styrker og militært materiell ankom Syria for litt over en måned siden var det mange hauker som fryktet at Russland hadde andre tanker enn å ta opp kampen med de militante muslimene i ISIS som kontrollerer deler av Syria og Irak. De fryktet med rette at president Vladimir Putin ønsket å sikre seg et solid fotfeste i regionen uten å risikere noe i form av represalier fra USA. Denne kalkulasjonen har så langt vært riktig for Putin. For i amerikanske maktkorridorer erkjenner opposisjonen så vel som administrasjonen at det er relativt lite de kan gjøre for å stanse Russland i Syria.
Det første bombetoktet til de russiske styrkene fant sted siste dag i september (2015) og var rettet mot byen Homs. Dette er hovedsetet til den syriske opposisjonen eller det som er igjen av den etter fire år med intense kamper om liten hjelp utenfra. Her er det heller ingen medlemmer av ISIS. Dette indikerer at Russland ønsker å sikre at Syrias diktator Bashar Assad som ifølge israelske analyser bare kontrollerer en fjerdedel av landet, overlever. Man skal ikke utelukke at Russland senere retter kniven mot ISIS, men de er uansett ikke første prioritet.
Dette har mange uante konsekvenser i tiden som kommer. Russland har innledet en offensiv mot syrisk opposisjon som var de facto allierte av USA og koalisjonen på rundt 60 nasjoner, og det uten å risikere noe som helst. Dette har garantert fått andre nasjoner i Midt-Østen til å ane konsekvensene av et svakt USA som ikke er villig til å forsvare sine interesser i regionen. Selvsagt kan dette overføres til andre regioner med uro i også.
Det er også urovekkende at Russland har innledet et samarbeid med Iran og Irak i «kampen» mot ISIS. Iraks deltakelse er en direkte konsekvens av at Obama-administrasjonen trakk seg helt ut fra Irak uten å sikre den militære seieren som Bush-administrasjonen kjempet for og oppnådde.
På lang sikt kan man nå ane konturene av et russisk-diktert Midt-Østen. For når Russland nå har gått inn i Syria er ikke det bare for å hjelpe til og så reise hjem. Militære eksperter i USA tror at Russland ønsker å sikre seg Assad som en «nikkedukke» som opptrer på vegne av deres interesser i regionen. Ingen tror at Russland vil trekke seg ut frivillig. En bonus er det likevel om de får has på ISIS, men Russland aner en langt større gevinst for sin egen del i årene som kommer, nemlig kontroll over Midt-Østen.
Av Knut-Einar Norberg i USA