Amerikanske velgere vendte ryggen til demokratene og presidenten

 

 

Kongressvalget i USA første tirsdag i november var et sviende nederlag og en absolutt forkasting av demokratenes og president Barack Hussein Obamas politikk de siste seks årene. De politiske ekspertene forsikret på forhånd om at dette var et knivskarpt valg hvor de ulike kandidatene stod nesten likt på meningsmålingene slik at det var umulig å forutsi det endelige resultatet. Men også deres prognoser ble gjort til skam da stemmelokalene var stengt og resultatene tikket inn over fjernsynsskjermene.

Republikanerne økte representasjonen i kongressen betraktelig. Det eksisterende flertallet i Representantenes hus gikk opp fra 232 til 244 av i alt 435 plasser. Demokratene gikk ned fra 196 til 184. Situasjonen i Senatet var enda mer bemerkelsesverdig. Demokratenes flertall smuldret bord fra 53 til 46 av i alt 100 plasser, og republikanerne plukket opp de sju plassene som demokratene tapte. Det gir republikanerne et flertall på 52 i Senatet. I tillegg skal det avholdes nytt valg i delstaten Louisiana, hvor alle indikasjoner tyder på at demokraten Mary Landrieu vil tape overfor den republikanske utfordreren. Det vil i så fall gi republikanerne 53 plasser i Senatet. En opptellingen av 50,000 stemmer i Alaska gjenstår også og dersom den republikanske kandidaten Dan Sullivan beholder sitt eksisterende forsprang, betyr det at de får 54 plasser. I tillegg vant republikanerne guvernørposten i flere stater, inkludert demokratenes høyborg som Massachusetts og Delaware, slik at de nå har 31 guvernørposter mot demokratenes 17. Disse postene er av stor betydning for presidentvalget i 2016 og en indikasjon på hvilken retning delstatene lener politisk.

Trender nedover

Nederlaget for demokratene er historisk selv om en paralysert president dagen etterpå uttalte seg som en tilskuer til valgresultatet og betegnet det som en fotnote i nyhetsbildet. Dette er demokratenes verste valg siden 1920-tallet. Så sent som i 1979 kontrollerte de nærmere 300 plasser i Representantenes hus.

Resultatet er en fortsettelse av en trend som har pågått siden Ronald Reagan var president på 1980-tallet. Demokratene har ifølge mange tidligere medlemmer av partiet, beveget seg til venstre og forkastet sine gamle verdier til fordel for en progressiv sekularisme. Dette kom til syne under partiets landsmøte i 2012, hvor delegatene tre ganger på rad stemte for å eliminere referansen til Gud fra partiprogrammet og for å tone ned støtten til Israel. I Sørstatene hvor velgerne ofte ble referert til som «yellow dog Democrats» fordi de ville stemme på en gul hund dersom det var demokratenes kandidat fremfor en republikaner, så er samtlige delstater nå under republikansk kontroll.

 

Får stor betydning

Årets valgresultat vil få stor betydning for amerikansk politikk i de neste to årene. Mens republikanerne har hatt flertall i Representantenes hus (det krever 218 plasser) siden 2010 har det demokratisk kontrollerte Senatet vært et stort hinder for deres politiske dagsorden og samtidig fungert som en vollgrav for president Obama og hans administrasjon. Representantenes hus har siden 2010 vedtatt rundt 300 lover og endringer som er videresendt til Senatet. Men her har Demokratenes avtroppende leder Harry Reid blokkert nesten samtlige saker for å beskytte presidentens politiske dagsorden. Dette gjelder også statsbudsjettet. USA har ikke hatt et vedtatt formelt statsbudsjett siden april 2009. Det er presidentens oppgave å foreslå et budsjett men det er opp til Representantenes hus å vedta det før de sender det videre til Senatet. Selv demokratene har ikke støttet presidentens budsjettforslag, og de budsjettene som ble vedtatt med flertall i Representantenes hus har vært blokkert i Senatet. Derfor har kongressen vært tvunget til å vedta midlertidige bevilgninger til alle føderale poster de siste fem årene.

Det er ventet at budsjettet vil komme under bedre kontroll fra og med neste år, og at mange demokrater – fult klar over at velgerne ikke lenger er tålmodige med politisk trenering – derfor vil støtte republikanerne i budsjettet. Rett nok har presidenten vetorett, men dersom han overkjører folkeviljen risikerer demokratene å betale en høy pris under neste valg, slik de gjorde i år.

Utenriks og forsvar

Den republikanske kontrollen av hele kongressen vil i tillegg til budsjettmessige ringvirkninger også trolig komme til å vise seg når det gjelder utenrikspolitikk og forsvar. Senatet har mye å si når det gjelder utenrikspolitikk, og med en kongress som er dominert av republikanerne, kan land som Israel som nyter stor støtte og sympati i kongressen, se fremtiden lysere i møte. Obama-administrasjonen har de siste årene vært mer kritisk til Israel og statsminister Binyamin Netanyahu en til mange despoter fra islamske land. Administrasjonen har også begrenset våpenleveransene til Israel, noe som neppe kommer til å skje igjen uten politisk motstand i kongressen. Det har tvert imot vært et sterkt ønske fra kongressen i å styrke Israels forsvar i form av våpen og bevilgninger til våpensystem som bedre kan beskytte jødestaten.

Senatet vil trolig også forlange et ord med i en eventuell avtale med Iran og landets atomprogram. De siste par årene har det vært tverrpolitisk enighet i kongressen om at Irans atomprogram utgjør en trussel, ikke bare mot Israel men USA også, og at denne trusselen må elimineres. Dersom president Obama velger å inngå en dårlig avtale med Iran uten å forhøre seg med kongressen eller før den nye kongressen er tatt i ed i januar, så kan de nekte å bevilge budsjettmidler til administrasjonen, slik at presidentens politikk blir økonomisk vingeklippet. Dette er en reell trussel administrasjonen er klar over selv om de sjelden snakker høylytt om det.

Harde tiltak

Det er mye som tyder på at amerikanske velgere går inn for bruk av tøffere medisin mot Obama-administrasjonen. Mens enkelte på venstresiden hevder at budskapet i årets valgresultat var ønske om et «status quo» og mer samarbeid, så er republikanske leder av en annen oppfatning. Dersom velgerne ønsket et «status quo» ville de stemt som før, men i stedet avviste de dette ved å velge kandidater som aktivt gikk til valg med løfte om å konfrontere administrasjonens pengebruk og politikk. Samtlige av disse republikanerne vant. Samtlige kandidater som tidligere president Bill Clinton og hans kone Hillary Rodham Clinton drev kampanje for, tapte valget. Til gjengjeld vant samtlige kandidater som eiendomsmagnaten og den populistiske Donald Trump hjalp under valgkampen. Og dette blir tolket dithen at et flertall av amerikanerne ønsker en markant endring i amerikansk politikk. Ifølge meningsmålinger for blant annet Fox News, så er rundt 70 prosent av amerikanerne misfornøyd med kursen til Obama og demokratene, og nesten like mange ser med pessimisme på fremtiden med dagens styre.

Under president Obama har statsgjelden økt fra svimlende 9,000 milliarder dollar til over 17,000 milliarder dollar, og det til tross for at den føderale skatteinngangen har økt. Administrasjonen med demokratene har dessuten sørget for en føderal overtakelse av helsesystemet i USA. Overgangen har vært katastrofal, og dette har ført til at prisen på sykeforsikring har gått opp så mye at folk ikke lenger har råd til egen forsikring, men må kjøpe seg inn i offentlig forsikring. Denne forsikringen nekter mange leger og sykehus å ta fordi den delen de får refundert er så liten at det ikke lønner seg. Dette har ført stengte sykehus, klinikker og legesenter, foruten sinte velgere. Meningsmålinger viser at over 60 prosent av amerikanerne er misfornøyde med «helsereformen».

 

Svekket USA

Det er ikke bare på hjemmebane at velgerne avviste presidenten og hans parti. Mange velgere har sett på med vantro hvordan USA ikke lenger respekteres rundt om i verden. Det amerikanske forsvaret er trappet ned til det laveste nivået siden midten av 1940-tallet, til en stående hær på under en halv million, en marineflåte som er halvert, og et romprogram – NASA – som har trukket seg tilbake fra verdensrommet. De vinningene USA kjempet igjennom i Irak etter mange års krig, er tapt, fordi administrasjonen trakk ut alle amerikanske styrker fra landet fordi de ikke ville forhandle seg frem til en avtale med myndighetene i Baghdad. Det har ført til at det islamske terrorregimet ISIS nå har vokst seg frem og at USA kanskje må gå tilbake i en ny bakkekrig. Dette er det liten appetitt for blant amerikanerne. Situasjonen i Afghanistan er ikke ulik den i Irak. Samtidig viser Kina og Russland sine muskler og ambisjoner og direkte utfordrer USAs posisjon, selv langs sine egne grenser. Administrasjonen ser ikke ut til å være bekymret over et amerikansk tilbaketog, men velgerne likte det ikke, noe valgresultatet viste.

Valgperiode

Det er ikke uvanlig at partiet til en sittende president mister plasser i kongressen midtveis i den andre presidentterminen. Men for president Obama og demokratene har tapet vært langt større enn det som er normalt. Under mellomvalget i 2010 tapte demokratene over 700 valg på tvers av USA, inkludert flertallet i Representantenes hus. I 2012 beholdt demokratene flertallet i Senatet, men bare for å miste det i år. Og de neste to årene kan bli vanskelig for president Obama. For de «velvalgte» ordene hans fra 2012 har nå dukket opp igjen. Etter valget den gang sa han at «valg har konsekvenser. Dersom republikanerne ønsker gjennomslag for sin politikk bør de vinne valget», slik han understreket at han gjorde. Og i år vant republikanerne valget med løfte om å en ny politikk i Washington.

Titusener i Israel stemte under USA-valg

Over 30,000 amerikanske statsborgere som er bosatt i Israel stemte i det amerikanske valget første tirsdag i november. Matt Solomon i organisasjonen iVoteIsrael som tilrettelegger for deltakelse i valget sa at de 30,000 kom fra 36 ulike delstater, og at deltakelsen var usedvanlig stor fra Israel til å være et mellomvalg og ikke presidentvalg.

Vanligvis deltar bare 5 prosent av stemmeberettigete amerikanere i utlandet i presidentvalget, og bare 1 prosent under valget midtveis i presidentterminen. I Israel i år deltok hele 18 prosent av stemmeberettigete i valget.

En medvirkende årsak til den høye deltakelsen kan ha vært debatten rundt Obama-administrasjonens negative holdning til Israel og statsminister Binyamin Netanyahu. I ukene før valget var høytstående kilder i administrasjonen sitert i bladet The Atlantic hvor de karakteriserte Netanyahu som «hønseskit» og latterliggjorde ham og hans måte å styre på. Dessuten hevdet de at de hadde torpedert Netanyahus mulighet for å angripe Irans atomanlegg og at det var for sent for ham å gjøre noe med Iran nå. Journalist Jeffrey Goldberg i The Atlantic hevdet videre basert på kilder i administrasjonen at president Obama planla å stanse den diplomatiske støtten i FN til Israel i 2015.

Mens jødene i USA tradisjonelt sett stemmer på demokrater – 69 prosent av dem stemte på Barack Hussein Obama i 2012 – er det anslått at dette tallet var noe lavere i USA i 2014.

 Av Knut-Einar Norberg, korrespondent i USA

Denne saken stod på trykk i Karmel Israel-Nytt nummer 22 i november 2014.