Da Israel trakk seg ut fra Gaza i 2005 regnet myndighetene med at rakettangrepene fra landstripen mot Israel ville opphøre. Men situasjonen gikk gradvis fra vondt til verre, og Israel kjemper nå en tredje krig i Gaza.
Allerede i april i 2014 sa Israels forsvarssjef Benny Gantz at de hadde sterke indikasjoner på at terrorgruppen Hamas planla en krig mot Israel i juli. Den ville begynne med en serie med terrorangrep mot israelske lokalsamfunn, militære baser og grenseposter, foruten kidnappinger av israelere. Dette var en krig Hamas ønsket etter at de ble marginalisert som følge av at Det muslimske broderskap – deres viktigste støttespiller – ble styrtet i Egypt.
Kidnappingene
Den 12. juni i sommer stod tre jødiske ungdommer ved en haikeplass utenfor bosetningen Alon Shuvit i Etzion, sør av Jerusalem. Da de ikke kom frem ble det slått alarm, og myndigheten så vel som militæret fryktet at de var kidnappet av palestina-arabiske terrorister. Det omverdenen ikke fikk vite før senere var at den ene av de tre brukte sin mobiltelefon og ringte nødhjelpstelefon i Israel og fortalte om kidnappingen. Samtalen ble i likhet med alle slike samtaler tatt opp, og skyting kunne høres i bakgrunnen. Det er antatt at det var skuddene fra henrettelsen av de tre utenfor Hebron.
Det israelske forsvaret satte inn enorme ressurser på å finne de tre. Etterretning viste at to nøkkelpersoner fra Hebron, begge medlemmer av Hamas, ikke viste seg offentlig etter kidnappingene og Israel mente bestemt at de medvirket i handlingen.
Opptrapping
IDFs omfattende aksjon for å finne de tre førte til et anstrengt forhold mellom palestina-araberne og Israel, noe Hamas utnyttet. Det kulminerte med en serie med massive rakettangrep da de tre ble funnet drept utenfor Hebron 30. juni. Samme uke ble en palestina-araber angivelig drept av jøder i Jerusalem og dette ble tolket som en hevnaksjon og brukt av Hamas til å piske opp stemningen samtidig som rakettangrepene fra Gaza mot Israel økte.
Statsminister Binyamin Netanyahu forsikret israelerne om at Hamas skulle få betale en høy pris for kidnappingen og drapet som ble feiret av Hamas og mange palestina-arabere. Etter over 200 rakettangrep på under en måned lanserte IDF en større militær operasjon mot Hamas i Gaza den 7. juli. Aksjonen fikk navnet Operation Protective Edge og er den tredje krigen mellom Hamas og Israel siden 2008.
Uunngåelig
Krigen mellom Israel og Hamas i sommer var uunngåelig. Den forrige i 2012 endte med en våpenhvile som lot Hamas intakt. Det samme skjedde i desember 2008 og januar 2009. I motsetning til den første krigen valgte Israel å ikke gå inn i Gaza i 2012, selv om det ble snakk om det. Flere eksperter tror at Hamas kalkulerte med at Israel også denne gangen ville unngå en bakkekrig. For i tillegg til å smugle inn store mengder våpen i årene siden de kuppet Gaza i 2007, har Hamas bygd minst 30 tunneler i Gaza. Hver og en av dem har mange mindre grener med utallige innganger som ofte kan være dekket til under et skap eller en vask for den saks skyld i en vanlig leilighet, moske, skole eller et sykehus.
Tunnelene var ment å tjene to viktige strategiske hensikter for Hamas. På den ene siden kunne de sende terrorceller inn i Israel for å utføre massakrer og kidnappinger uten å bli oppdaget før det var for sent, og de kunne trekke seg tilbake uten større sjanse for å bli oppdaget. Den andre fordelen var at de under en bakkekrig med Israel kunne lansere bakholdsangrep innenfor boligkvartal mot israelske styrker, uten at Israel kunne se hvor de kom fra og hvordan de flyttet seg til tross for israelske enorme teknologiske forsprang.
Feiltolket Israel
Mye tyder på at Hamas feilkalkulerte Israels beslutning i krigen og var overrasket over at de ikke bare gikk inn i Gaza, men at de utvidet operasjonen inne i Gaza flere ganger på tre uker til tross for internasjonal motstand mot Israels operasjon.
Statsminister Binyamin Netanyahu gjorde det ettertrykkelig klart overfor Hamas, så vel som FN og USAs president Barack Hussein Obama, at Israel ikke vil gå med på en våpenhvile eller trekke seg ut før dette tunnelnettverket er uskadeliggjort.
Det er ingen tvil rundt Israels rett til å aksjonere mot Hamas. Selv FN har erkjent at Israel ikke kan sitte stilltiende mens rakettene og RPG-granatene regner ned over landet. Men Israel er beskyldt for å bruke uproporsjonert makt overfor en terrorgruppe med lavteknologivåpen.
I motsetning til de to foregående krigene var begeret tilsynelatende fult for Israel i juli, og myndighetene har ikke ville vike etter for det vanlige presset og krav om våpenhviler, som i de to foregående krigene har vært brukt av Hamas for å ruste opp sitt våpenarsenal.
Mediebildet
I likhet med de to forrige krigene i Gaza har mediene brakt verden bilder og video som forteller om sivilbefolkningens lidelser. Israel har beklaget de sivile tapene, samtidig som de har gjort det klart at Hamas er ansvarlig for lidelsene. De bruker barn og voksne som skjold for sine våpen og stillinger, noe som sjelden kommer frem i dekningen. Dette er en av årsakene til at så mange er drept under de israelske aksjonene. Det finnes nesten ingen bilder eller video som viser Hamas i aksjon mot Israel, bare sivile som er såret.
Den italienske journalisten Gabriele Barbati som arbeider som korrespondent for Radio Popolare Milano forlot denne uken Gaza og noe av det første han gjorde var å bekrefte IDFs utsagn om at Hamas er ansvarlig for mye av sivilbefolkningens lidelser. Da en granat eksploderte i en park i Shati i Gaza fikk Israel skylden for å ha drept ti barn. Men Barbati befant seg nær parken og sa at det var en av Hamas raketter som kom på ville veier og eksploderte og drepte de ti og skadet 40 andre. Han så også hvordan Hamas umiddelbart fjernet alle spor etter raketten slik at de ikke skulle få skylden for dette. Han kunne imidlertid ikke si dette så lenge han befant seg i Gaza, fordi Hamas på forhånd hadde truet journalistene som arbeider der og nedla forbud mot at de hadde kontakt med israelske journalister.
Korrespondent Aishi Zidan i den finske avisen Helsingen Sanomat sa i en rapport at hun selv så Hamas skyte raketter fra Shifa-sykehuset i Gaza. Hun ville imidlertid ha seg frabedt å bli brukt som israelsk bevis for at Hamas skjulte seg bak et sykehus for å angripe Israel. Hun var i Gaza for å lage en reportasje om blant annet barn som led som følge av krigen.
Israel har dokumentert mange av tilfellene hvor Hamas bruker skoler (FNs skoler), moskeer, sykehus og boligkompleks for sine angrep. Det er også kommet frem vide som viser hvor Hamas-terrorister bruker rå makt mot barn og andre som forsøker å komme seg unna kampområder. Flere er også blitt drept av Hamas fordi de har flyktet.
Forholder seg tause
Hamas gjenværende støttespillere er Qatar og Tyrkia, foruten Iran. Sistnevnte forsyner Hamas med våpen, mens Qatar står for økonomisk hjelp og Tyrkia for moralsk støtte. Disse nasjonene utgjør Hamas livsnerve etter at Det muslimske broderskap i Egypt bel avsatt for litt over ett år siden.
Det er verdt å merke seg at land som Egypt, Saudi Arabia og Jordan for å nevne noen har forholdt seg forholdsvis tause om denne krigen. Det henger nøye sammen med at ingen av disse nasjonene liker Hamas. Egyptisk presse gjorde det tidlig klart at Hamas måtte ta ansvaret for de mange sivile tapene som følge av krigen.
Hamas hører inn under Det muslimske broderskap, og har i likhet med Iran gjort det klart at deres endelige mål er en utslettelse av Israel og jødene.
Israels mål
Vel vitende om Hamas endelige misjon har Israel likevel unngått å si at de ønsker å kaste Hamas ut av Gaza. Regjeringen i Israel har kun gjort det klart at de vil eliminere den trusselen Hamas tunnelnettverk utgjør mot Israel, og når det er ferdig vil de trekke seg ut av Gaza. Men det spekuleres i at IDF ønsker å påføre Hamas så stort tap at de ikke er i stand til å gjenoppbygge sin trussel på flere år. Ett av kravene Israel har krevd under våpenhvileforhandlingene er en demilitarisering av Gaza, hvor Hamas strippes for sine våpen. Men Obama-administrasjonen som har stor innflytelse på Israel har ikke ville gå med på dette i denne omgang. Israel på sin side, foruten støttespillere i den amerikanske kongressen, mener at en våpenhvile nå bare vil invitere til ny krig senere, slik tilfellet var etter krigen i 2008 og 2012.
Av Knut-Einar Norberg i USA