Russlands militære inntog i Krim og trusselen om en større invasjon i Ukraina kommer ikke som noen overraskelse på de som kjenner historien. Mange amerikanske politikere advarte i 2008 om at en president Barack Hussein Obama i USA ville føre til at Russland under Vladimir Putin gikk inn i Ukraina. Og i 2014, noen dager etter at De olympiske leker i Sochi var over, var dette et faktum. Og nå tvinnes tommeltottene og alle fortviler.
Men Europa og mye av verden for øvrig har fått sitt ønske oppfylt. Under opptakten til det amerikanske presidentvalget i 2008 og hvetebrødsdagene det påfølgende året fikk Obama nærmest «messiansk» status, spesielt i Europa. Selv hadde han lovet å stanse de stigende verdenshavene og å bringe fred til de ulike uropunktene i verden. Folkemassene hyllet Obama som var en ny type amerikansk president, som ville jekke ned amerikansk innflytelse slik at alle kunne ha like mye å si. Han så også på tidligere amerikansk utenrikspolitikk som roten til mye av uroen og hatet mot Amerika i denne verden.
President Obama er en god orator når han har en ferdigskrevet tale. Men hans politiske talent stanser også der. Flere amerikanske aviser har omtalt Obama og hans utenrikspolitikk som en «drøm» og en «fantasi» som savner rotfeste i virkeligheten. For ikke så alt for mange år siden var det nemlig slik at det «kostet» å si nei til USA og å gå imot en amerikansk administrasjon. I dag er det ingen som har respekt for USA, noe som kommer klart frem i Russland, Iran, Syria, Kina, Midt-Østen og Latin-Amerika. Obama har trukket den ene «røde» linjen i sanden med trusler om konsekvenser etter den andre, men bare for å flytte dem, uten at det koster regimene noe som helst. Kanskje ikke så rart at Syria bare har eliminert noen få prosent av sitt kjemiske våpenarsenal innen tidsfristen til å fjerne alt, og de ser ikke ut til å haste seg med å fjerne resten.
Når Russland nå rasler med sablene og har Kinas støtte, så bør de som hyllet Obama også huske på at de fikk en leder av den frie verden som de ønsket. En veik president med et svakt Amerika. Valg har konsekvenser, og spesielt Europa får nå føle dette. Kanskje er Amerikas dager som ledende supermakt over, kanskje ikke. Men det vil ta tid før USA er tilbake igjen på samme nivå som for bare noen år siden.
Av Knut-Einar Norberg i USA