Statsminister Binyamin Netanyahus møte med USAs president Barack Hussein Obama i Det hvite hus mandag 3. mars 2014, ble overskygget av Russlands militære inntog på Krimhalvøya. Men statsministeren lot seg ikke presse til noen hasteavtale slik flere medier antydet lå i kortene. I stedet gav Netanyahu president Obama en kort leksjon i den pågående prosessen, og understreket i klartekst hvem han mener har ansvaret for den fastlåste situasjonen.
-Israel har gjort sin del og jeg beklager å måtte si at palestina-araberne ikke har gjort sin del i prosessen. Det israelske folk er fullstendig klar over dette. Vi ønsker virkelig fred fremfor et papir med en avtale på, sa Netanyahu.
Krav innfris neppe
Netanyahu benyttet møtet med Obama og pressen til å forklare i detaljer hva Israel ønsker. Han tok til orde for en virkelig fred, basert på gjensidig anerkjennelse, noe PLO-myndighetens leder Mahmoud Abbas gjentatte ganger har gjort klart at de ikke kommer til å gå med på.
-Israel, den jødiske staten, er en realisering av det jødiske folks rett til selvbestemmelse. Jeg synes det er på tide at de anerkjenner en nasjon for det jødiske folk. Vi har vært her i 4,000 år, sa Netanyahu.
Han la til at den eneste freden som vil vare er en fred som Israel også kan forsvare. Dette var trolig en indikasjon på at Israel ikke er villig til å gi opp strategisk land til palestina-araberne slik de har krevd, og som Obama-administrasjonen har gitt dem støtte i.
Milevis avstand
Det hittil siste amerikanske initiativet til «fredsavtale» mellom Israel og palestina-araberne begynte i fjor høst. Målet var å nå en avtale innen april 2014, men så langt tyder alt på at det ikke kommer til å skje. Til det er avstanden for stor blant annet fordi PLO-myndigheten overhodet ikke vil anerkjenne Israel som en jødisk stat.
Obama-administrasjonen har de siste månedene jobbet febrilsk får å oppnå en avtale, uansett hvor vag den måtte være innen tidsfristen i april. De siste ukene har de modifisert tidligere målsetninger og sier nå at april ikke er noen fast dato for å nå frem til en avtale, og at et «rammeverk» for en avtale i seg selv vil være et akseptabelt mål for forhandlingene.
Obamas utenriksminister John F. Kerry antydet tidligere i vinter at det var opp til Israel å komme med innrømmelser som sikret en avtale, og at det i lys av mangel på sådan kunne føre til en bred internasjonal boikott av jødestaten. Kerry fikk hard kritikk fra Israel for å ha antydet dette, men Obama gjentok samme «trussel scenario» i et intervju med nyhetsbyrået Bloomberg i begynnelsen av mars. I samme intervju sa Obama at hans budskap til Netanyahu var å understreke «hvor viktig» det derfor er for Israel å komme frem til en avtale, og at PLO-leder Mahmoud Abbas var villig til å komme med store innrømmelser som anerkjennelse av Israel. Men Abbas sa i et intervju dagen etter Obamas uttalelser at de aldri kom til å anerkjenne Israel som en jødisk stat.
Iran
Obama-administrasjonen har flere ganger det siste året antydet at «det ville være til stor hjelp for USA» dersom en «fredsavtale» ble inngått i arbeidet vis-a-vis med å hindre Iran i å skaffe seg atomvåpen. Likevel har administrasjonen sørget for at FNs sanksjoner mot Iran ble delvis hevet mot at de vil forhandle, og Irans sentrifuger og atomprogram fortsetter uhindret.
Netanyahu har gjort det klart flere ganger overfor USA at ikke føler seg bundet av de amerikanske forhandlingene med Iran når det gjelder å aksjonere mot landets atomanlegg. Han har hittil avvist linken mellom «fredsprosessen» og Irans atomprogram. På pressekonferansen med Obama gjentok han at Iran utgjør den største trusselen mot Israel og at de ikke vil akseptere et Iran som kan produsere atomvåpen.
For Israel er det blitt ganske klart at Obamas verbale forsikringer når det gjelder Iran ikke er nok. Flere amerikanske kommentatorer har spekulert i at Obama-administrasjonen kan komme til å akseptere at Iran kan skaffe seg atomvåpen men at de vil forsøke å hindre at de produserer dem. Dette er noe Israel på sin side ikke kan akseptere.
Av Knut-Einar Norberg i USA