Den amerikanske utenriksministeren John F. Kerry sa i februar at han var fast bestemt, ja han hadde faktisk «besluttet» å oppnå en fredsavtale i Midt-Østen til tross for at Israel og PLO-myndigheten står lengere fra hverandre enn de har gjort på lenge. Og etter minst 12 turer til Midt-Østen for å hale i land en slik avtale som for øvrig ingen andre har klart, så er det nærliggende å konkludere med at Kerry snart lider av «tredje grads Jerusalemfeber».
Denne feberen kjennetegnes ved at politikere mister fornuften og setter alt inn på å få til en «fredsavtale» mellom Israel og palestina-araberne, hvor Israel og Jerusalem deles opp. Jo tregere det går og jo større hindrene til en slik avtale er, jo mer setter de inn på saken og jo større press blir utøvet, på Israel. De siste par tiårene har det vært gjort en serie med slike forsøk, men felles for dem alle er at de har havarert. Bill Clinton arrangerte det ene toppmøtet etter det andre, og jo nærmere slutten på hans embete kom, jo større ble ordbruken og jo høyere ble fallet. Det samme gjaldt George W. Bush, hvor utenriksdepartementet opererte i en slags panikktilstand for å hale i land en avtale, og hvor de forkastet sine egne krav til PLO-myndighetene for å få en målbar fremgang, men uten resultat. Og nå er det Obama-administrasjonens tur, og fakta og luftige løfter sitter like løst som nysnøen på grantrærne vinterstid.
I et intervju med nyhetsbyrået Bloomberg i slutten av februar sa president Barack Hussein Obama at PLO-leder Mahmoud Abbas var rede til å komme med innrømmelser og han var rede til å anerkjenne Israel. Uttalelsene kom i forkant av statsminister Binyamin Netanyahus besøk i Washington i begynnelsen av mars og var ment som en gulrot i forkant av et møte mellom de to. Problemet var bare det at Abbas avsannet Obamas forsikringer dagen etterpå og understreket at de ikke ville anerkjenne Israels rett til å eksistere om en jødisk stat, noe Israel har krevd.
Når slike luftige løfter faller på stengrunn er neste skritt å antyde risikoen Israel står overfor dersom det ikke blir en avtale. Obama gjentok Kerrys trusler fra tidligere i år om at dersom det ikke foreligger en avtale i vår så vil internasjonale boikottaksjoner ramme Israel og det er ikke noe USA kan gjøre for å hjelpe jødestaten i så måte. Alt er opp til Israel. Dette er i beste fall en vag trussel men mer sannsynlig en konkret trussel og utpressing av Israel. Neste og siste nivå i Jerusalemsfeberen er å gi Israel all skyld for mangel på fred i Midt-Østen, slik utenriksminister James Baker under president George Herbert Walker Bush gjorde. Vi venter i spenning på når Kerry kommer med denne konklusjonen i vår, men alt tyder på at den er nært forestående.
Av Knut-Einar Norberg i USA