En bandasjert Ariel Sharon på Sinai i Egypt under Yom Kippur krigen i 1973. (Foto: GPO)
Vi kan takke Ariel Sharon for at det i dag er over 200 jødiske bosetninger i Judea og Samaria. Han var den beste støtten vi kunne få. «Arik» var en bulldoser som ingen kunne stanse, forteller nybyggertalsmann Motti Isaak til Karmel.
–Ariel Sharon elsket nybyggerne. Han var som en far for dem. Jeg må si at det var et stort privilegium å få være med på dette, sier Isaak som samarbeidet med Sharon om å bygge i Samaria. Han minner også om at Sharon bygget en masse leiligheter som kom til nytte for strømmen av immigranter fra det tidligere Sovjetunionen på begynnelsen av nittitallet.
Bygget Har Bracha
Nybyggingen i Judea og Samaria skjøt fart fra 1977 under statsminister Menachem Begin. Isaak forteller at de fikk stor hjelp av daværende landbruksminister Ariel Sharon og brigadegeneral Uri Bar On, hans assistent.
–Jeg husker tiden da vi bygget bosetningen Har Bracha i Samaria i 1983. Det gikk riktig hurtig. For Uri Bar On og Ariel Sharon sørget for at vi raskt fikk asfaltert veien, fikk vann og elektrisitet på fjellet. Det var jeg og Zvika Slonim som ledet bosetningen, minnes Isaak som møtte Sharon mange ganger.
1928-2014
Ariel Sharons foreldre Deborah og Samuel Sheinerman kom fra Hvite-Russland til Israel etter første verdenskrig. Den 1. mars 1928 ble Ariel Sharon født på Moshav Kfar Malal. Ariel Sharon fikk et dramatisk liv, både i Forsvaret, politikken og privat. Hans første kone Margalit døde i en bilulykke i mai 1962. Deres sønn Gur døde av et skudd i oktober 1967 da han og en venn lekte med Sharons gevær. Sharon giftet seg senere med sin første kones søster Lily. De fikk sønnene Omri og Gilad. Lily døde av kreft i 2000. Nå er både hun og mannen begravd nær Sicamore farm.
Ariel Sharon var kjent som en egenrådig offiser. Han gikk alt i 1942 inn i forsvarsbevegelsen Hagana som tilhørte Israels første statsminister David BenGurion. De var i den sosialistiske sionistleir. Da araberne gikk til angrep etter opprettelsen av staten Israel i 1948, var Ariel Sharon med på å forsvare den nyfødte staten. Han var nær falt under kampene ved Latrun, fortet som kontrollerer veien fra Israels sletteland opp til fjellveien mot Jerusalem. En kamerat dro den sårede Sharon ut av slagmarken og reddet hans liv.
Sharons dyktighet på slagmarken førte til at han ble utpekt til kompanikommandør i Golanibrigaden. Sharon gikk også med styrke inn i kampen mot den arabiske terrorismen. Sharon dannet i 1953 enhet 101 som slo ned på terroristene og gav ny tro på IDF. Sharon ledet fallskjermhopperne. Der var han under Sinai-kampanjen i 1956. 38 av hans menn ble drept under en heroisk kamp i Mitla-passet. Under seksdagerskrigen i 1967 ledet Sharon en panserdivisjon. Hans raske og vågale bevegelser førte til at han vant en lynseier over arabiske armeer ved Umm Katef og Abu Ageilah. Dette er blitt betegnet som et krigens mesterstykke.
Under yom kippur-krigen i 1973 kom Sharon til Sinai for å lede et av motangrepene mot egyptiske stridskrefter i Sinai. I et slag den 14. oktober ødela Sharons divisjon 150 av 250 egyptiske stridsvogner. Sharon krysset overraskende Suez-kanalen og ødela Egypts luftforsvar. Dermed kunne israelske fly operere i området. Den tredje egyptiske armé ble avskåret, og det førte til at Egypt ba om våpenhvile. Sharon skrev sitt navn inn i krigshistorien, også langt utenfor Israels grenser. Sharon hadde ikke alltid et lett forhold til sine overordnede. Kanskje skyldtes det at han forutså militære trekk som andre ikke så.
Som andre offiserer søkte Sharon til maktens sentrum som i staten Israel er i nasjonalforsamlingen Knesset. I 1973 ble han innvalgt. Han trakk seg, men kom senere tilbake for Likud. I 1975 til -76 var han forsvarsrådgiver for Yitzhak Rabin. Fra 1977 til 1981 ble han landbruksminister i Begin-regjeringen. Sharon tilhørte opprinnelig den sosialistiske siden i Israel. Men han gikk sammen med blant annet Menachem Begin om å forene små høyrepartier i det som ble Likud-partiet, som hadde sine røtter i revisjonistbevegelsen til Ze’ev Jabotinsky som gikk inn for et Stor-Israel etter mer bibelske grensedragninger.
Sharon gav sin støtte til Gush Emunim som ville gjenoppbygge det gamle jødiske landet i Judea og Samaria. Sharon vant ikke frem på den politiske venstresiden, men det politiske sideskifte førte til at han i 1981 ble forsvarsminister under statsminister Menachem Begin. Dette åpnet et nytt stormfullt kapittel i Sharons og Israels liv. Israel var plaget av terrorister i Libanon. Ariel Sharon ville løse problemet. Ettertiden har beskyldt ham for å ha lovet at Israels forsvar ikke skulle gå lenger enn 40 kilometer inn til Litani-elven i Libanon, for å sette en stopper for PLOs Katyusharaketter mot Israel. Det endte med at Israel tok Beirut. Sharon hadde tenkt å plassere den kristne politikeren Bashir Gemayel som landets leder, men han ble likvidert. I hevn gikk de kristne falangistene inn i de palestina-arabiske flyktningleirene Shabra og Shatila i 1982. Mange ble drept. Sharon fikk indirekte skylden for å ha sluppet dem inn, men han neppe kunne forutse massakren. Han ble tvunget til å gå av og fikk attesten at han ikke mer må bli forsvarsminister.
Sharon kom igjen tilbake. Han tok til takke med poster som handels- og industriminister fra 1984 til 1990. Han var byggeminister fra 1990 til 1992 under Yitzhak Shamir og sørget for at 120.000 nye husvære ble bygget. Under Benjamin Netanyahu (1996-1999) var Sharon først minister for infrastruktur, i 1998 ble han utenriksminister og reiste til USA på «Wye River-forhandlingene». Da Netanyahu ble slått av Ehud Barak i mai 1999, ble Sharons politiske tålmodighet kronet med lederskapet i Likud da Netanyahu gikk av. De politiske vinder blåste hardt. I 2000 viste opposisjonsleder Sharon igjen styrke og gikk opp på Tempelplassen. Noen hevdet at dette startet den andre intifadaen, fra 2000 til 2005, men den var alt begynt og planlagt av Yasser Arafat & Co lang tid i forveien, men for venstresiden og palestina-araberne var Sharon en passende syndebukk. Besøket på Tempelplassen gjorde nok sin virkning. Under valget i 2001 vant Sharon over Ehud Barak som ikke fikk gjort noe med intifadaen. Da terroristene sprengte Park Hotell i Netanya under den jødiske påsken, ble 30 mennesker drept. Sharon ga ordre til «Operasjon forsvarsskjold» i Judea og Samaria. Med kjent kløkt og styrke løste han store deler av terrorproblemet som hang som en svøpe over Israels folk. I 2002 ble Yasser Arafat stengt inne i Muqata i Ramallah. Men Sharon var aldri noen sionistisk revisjonist. Etter valgseieren i 2003 snudde han igjen og ga sin støtte til en palestinaarabisk stat i Judea og Samaria, etter George W. Bush sin plan «Veikartet for fred».
Et rykte, som man kanskje aldri får bekreftet, var at for å slippe unna korrupsjonsanklager fra venstresiden mot familien foreslo Sharon rask tvangsevakuering av Gaza. Den 18. desember 2003 begynte hans nye kamp for planen, en plan som igjen krevde at han måtte mobilisere politi og forsvar, men denne gang mot jøder som nektet å flytte fra Gaza. I august 2005 ble de jødiske bosetningene i Gaza jevnet med jorden. Bare synagoger sto ribbet tilbake. Også fire bosetninger i Nord-Samaria ble ødelagt. Sharon var plutselig en helt på venstresiden, ikke bare i Israel men i hele verden. Sharon fikk ikke støtte i Likud-partiet for sin politikk. I november 2005 forlot han partiet og tok mange med seg til sitt nye parti Kadima.
Den 18. desember 2005 fikk Sharon et mildt slag. Han smilte likevel anstrengt, men denne gang ble han ikke reddet som i krigene. Den 4. januar 2006 kom et nytt slag. Det førte til 8 år i koma etter at han hadde tvangsevakuert 8000 jøder fra Gaza.
Ariel Sharon ble en del av Israels historie, med sine 30 år i Forsvaret og 30 år i Knesset. Han startet med å bekjempe de invaderende arabiske hærer og palestina-arabiske terrorister hardt og brutalt. Han endte opp med tvangsevakuering av jøder og kamp for en tostatsløsning, deling av Eretz Israel, jødenes fedreland. For dette blir han nå hyllet av en hel verden.
Av Vidar Norberg i Jerusalem
Denne saken stod på trykk i papirutgaven Karmel Israel-Nytt 15. januar 2014