Mange politikere ser ut til å være i tvil om hvorvidt Egypts militære handlet riktig da de avsatte president Mohamed Mursi i begynnelsen av juli. Mens det endelige utfallet av denne handlingen lar vente på seg, er det imidlertid rimelig å konkludere med at militærets handling var ikke bare riktig, men også nødvendig.
Mohamed Mursi kommer fra Det muslimske broderskap, en av de mest radikale islamske organisasjonene som ble opprettet i Egypt på slutten av 1920-tallet. Broderskapet er svært radikal, og ønsker seg «tilbake» til en tid da islam var enerådende og dominerte alt og alle i samfunnet. De har også etablert flere terrorgrupper i Midt-Østen og var instrumental i likvideringen av president Anwar Sadat i 1981.
Broderskapet var forbudt i Egypt under eneveldet til president Hosni Mubarak, og nå ser vi langt klarere hvorfor. I løpet av det året Mursi & Co. satt med makten, har de klart å gjøre mer skade på landets økonomi enn det Mubarak klarte i de tre tiårene han satt med makten. Ikke nok med det. Utallige journalister og andre er arrestert det siste året fordi de var kritisk til Mursi og broderskapet. I løpet av året som er gått har Mursi, som riktignok kom til makten under en demokratisk prosess, endret lovverket slik mange tyranner har gjort opp igjennom historien for å sikre at ingen andre kommer til makten. Man kan bare se rett over Middelhavet for å se noe lignende. I Tyrkia ha statsminister Recep Tayyip Erdogan i løpet av 10 år gjort det samme: slått ned på journalister og kritikere og omskrevet lovverket slik at han selv står sterkere og demokratiet svakere. «Ditto» for Venezuela. Tyskland på 1930-tallet er et annet eksempel.
Derfor var det riktig av militæret å avsette Mursi før det var for sent, og heller ta sjansen på at de vil klare å finne frem til en politisk ledelse som ikke har til hensikt å gjøre landet om til et nytt Iran.
Politisk frihet eller mangel på sådan er likevel bare en av årsakene til at Mursi ble fjernet. Egypts økonomi er kjørt i grøfta under broderskapets styre, og hver egypter har gjennomsnittlig 12 kroner dagen å leve på. Og prognosene for økonomisk vekst, arbeid for folket og mat på bordet er heller ikke spesielt lyse, som følge av broderskapets politikk. Landet har bare valutareserver og kredit nok til å importere mat til i september en gang. Import av hvete er en tredjedel av hva det var for ett år siden. Og når folk som kjent ikke har mat, blir det revolusjon og blodbad. Bare spør Hosni Mubarak, som kan takke stigende matvarepriser for begynnelsen på slutten for hans enevelde.
Av Knut-Einar Norberg i USA