I skrivende stund ser det ut for at det militære «kuppet» i Egypt har gått relativt fredelig for seg, men observatører advarer om at situasjonen fort kan endre seg og at det kan ende opp med en borgerkrig hvor Det muslimske broderskap kjemper mot de mer moderate i landet som har vunnet i denne omgang.
Avsatte president Mohamed Mursi representerte broderskapet og i likhet med andre diktatorer i den muslimske og sosialistiske verden, brukte han en demokratisk prosess for å sikre seg valget. (Det er fremdeles mistanke om at valgfusket sikret ham seieren for ett år siden). Problemet med mange muslimske og sosialistiske politikere, er at de bruker den demokratiske prosessen hvor hver borger har en stemme til å grafse til seg all makt. Forskjellen på disse og politikerne i den frie verden – vesten – er at den ene stemmen bare kan brukes en gang, for ved neste valg gjelder ikke stemmeretten. I noen land skjer dette fort, som i Egypt og Venezuela, mens i andre land som Tyrkia tar det litt lengere tid, selv om det ikke er noen tvil om hvor utviklingen bærer hen.
Problemstillingen som reiser seg er hvorvidt araberlandene er rede til demokrati eller ikke. Til tross for at USA har brukt milliarder av dollar på krigen i Irak og Afghanistan i håp om å skape grobunn for frihet og demokrati har ikke USA fått spesielt mye valuta for pengene i noen av disse landene. En israelsk ekspert poengterte for noen år tilbake at araberlandene ikke var rede for demokrati i denne omgang, og burde derfor skoleres i styreformen før de ble gitt frie tøyler. Flere amerikanske observatører sier at den demokratiske praksisen henger nøye sammen med den vestlige kulturen, hvor man respekterer formen. Egypt, Venezuela og flere andre land under islam og sosialismens banner har brukt den demokratiske prosessen en gang før de har omskrevet både grunnlover og friheten for å styrke seg selv.
Av Knut-Einar Norberg i USA