De siste års hendelser i Midt-Østen er en god studie i «det internasjonale samfunnet». Disse landene fremmer ofte symbolske handlinger som på papiret sikkert høres fine ut, men som i praksis ikke er verdt noe. Vi tenker da spesielt på kravet om at Israel må imøtekomme araberens krav i bytte for løfter om fred.
Israel har de siste par tiårene blitt oppfordret av USA, nesten hvert eneste land i og rundt Europa til å ta dristige beslutninger for å oppnå fred med palestina-araberne, med forsikringer om støtte fra de samme landene dersom noe skulle gå galt.
Heldigvis har de israelske regjeringene i samme periode ikke tatt alle disse risikoene, noe de skal være glade for.
Borgerkrigen i Syria som har rasert i over to år og kostet over 80,000 menneskeliv er et godt eksempel på manglende internasjonal handling. Det var til og med USAs president Barack Hussein Obama som med en advarende pekefinger gjorde det klart overfor Syria at dersom de benyttet seg av kjemiske våpen, så ville de har krysset den «røde linjen» og han impliserte at det ville bli brukt militær makt mot dem. Syria har allerede brukt slike våpen, og i stedet for å gjøre alvor av trusselen valgte Obama å flytte den røde linjen. Og når kampene blusset opp i Quneitra på grensen til Israel i begynnelsen av juni, takket FNs fredsbevarende styrker for seg og kunngjorde at de drar hjem.
Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har de siste 17 månedene holdt 10 forhandlingsrunder med Iran om landets kontroversielle atomprogram. Denne uken innrømte organisasjonens leder at Iran driver et lureri med dem. Heller ikke dette får noen konsekvenser fra det internasjonale samfunnet.
Det er lett for land som for tiden er langt unna de mer spenningsfylte regionene i verden å komme med forslag om symbolske handlinger. Konflikten med palestina-araberne er ikke begynnelsen eller slutten på problemene i regionen men snarere en unnskyldning for de muslimske diktaturene.
-Israel er åpen for fred, men med en finger nær avtrekkeren. For uten det vil vi ikke lenger eksistere, og vi akter å bli værende her, sa tidligere forsvarsminister Ehud Barak før han gikk av i vinter.
For Israel er de siste års hendelser en påminnelse om at de ikke kan hverken stole på eller regne med «det internasjonale samfunnet». De er best tjent med å ivareta sine egne interesser og sikkerhet.
Av Knut-Einar Norberg, i USA