De konservative i USA slikker sine sår etter presidentvalget i november 2012. Alle prognosene og håpene om å avsette president Barack Hussein Obama forsvant tidlig på valgkvelden da det ble klart at den sittende presidenten ville bli gjenvalgt med relativt solid margin. Det til tross for at USA har en rekordhøy arbeidsledighet på rundt åtte prosent, økonomien er på randen av en resesjon og USAs enorme statsgjeld vokser med svimlende fire milliarder dollar i døgnet. Likevel vant Obama valget. Det var han som under valgkampen i 2008 hevdet at USAs samlede gjeld opp igjennom historien på 9,000 milliarder dollar var umoralsk, og la skylden for dette på forgjengeren George W. Bush. Nå er den på 16,000 milliarder dollar, og Obama-administrasjonen anslår at den vil være på 20,000 milliarder dollar i 2016.
Amerika er en nasjon under endring. Den hvite befolkningens innflytelse og flertall er på hell, og bølgen av immigranter fra utviklingsland de siste 30 årene begynner nå å prege det USA vi har kjent frem til i dag. Immigrantene som er kommet de siste par tiårene har ofte mottatt offentlig støtte og blitt en del av velferdssystemet sammenlignet med de som kom for 50 og 100 år siden. Disse velgergruppene utgjør en viktig del av Demokratenes støttespillere. Det demokratiske partiet styres av sekulære progressive krefter som ikke liker de verdiene som Amerika ble bygd opp på. Disse progressive gruppene har alltid eksistert i Amerika, men nå er de i maktposisjon og bruker sin innflytelse til å endre på samfunnet.
Skiftet i demografien i USA vil få langsiktige ringvirkninger, ikke bare innad i USA men for resten av verden også. Det er ikke lenger sikkert at de kommende generasjonene vil være like ivrig med å forsvare friheten rundt om i verden slik USA har vært til nå. Land som har vært mer eller mindre avhengige av USAs beskyttende vinger, kan hende må endre strategi i årene som kommer, for USA er kanskje ikke like villig til å betale med sitt blod for andre land lenger, og skulle viljen være der, er sannsynligvis ikke pengene der til å betale for et slikt forsvar.
Dette blir nok lagt merke til i Israel og i Asia, hvor Kina har begynt å dominere mindre nasjoner når det gjelder ressurser i havområdene.